Fakta om pingvin-fjær — O-fagspatruljen

Hvorfor har pingviner fjær?

Fugler utviklet seg for mange mange eoner siden og utviklet spesialiserte hår som vi kaller fjær. Siden den første fjæren - funnet i fossiler fra 150 millioner år siden under dinosaurtiden - har fugler alltid hatt dem.

Tett på en kongepingvin. Vannet bare preller av de tette fjærene. Foto: Espen Mills

Og bare fugler har dem. I motsetning til skjell og pels, som deles med mange arter, utviklet bare fugler fjær. Selv flaggermus, som senere tok til himmelen, valgte ikke det fjærkledde utseendet. Og - etter å ha hatt fjær i årevis - har ingen enkelt fugleart mistet fjærene sine. Det må ha vært en stor oppfinnelse?

Selv om pingviner ikke ser myke og fluffy ut som de fleste fugler, er de 100% fjærkledde - de har bare forskjellige typer fjær. Fjærene deres er vanntette - korte, brede og veldig tett sammen - med opptil 15-16 fjær per kvadratcentimeter. Dette betyr at de holder seg borte fra kroppen og skaper en pute av luft for å holde pingvinens kropp varm og tørr.

Pingvinens fjær er tette, slik at de holder seg tørre og varme selv i iskaldt vann. De er veldig gode svømmere! Foto: Espen Mills

Pingviner trenger virkelig å holde seg varme i de kalde antarktiske havene - og disse fjærene er det som gjør det mulig for dem å opprettholde kroppstemperaturen og overleve hele året i slike kalde forhold. De føler ikke kulde slik vi ville gjort i det samme miljøet - da de har mange andre tilpasninger sammen med disse godt utformede fjærene for å holde seg varme.

Hvorfor er noen pingvinkyllinger brune?

Pingvinmor og hennes to barn i Antarktis Pingvinkyllinger har forskjellige krav til en voksen pingvin - og har derfor forskjellige fjær. I motsetning til voksne som reiser ut i det åpne havet, trenger alle pingvinkyllinger å stå stille og holde seg varme og tørre. Så for dette har de spesialiserte fjær i de viktige første månedene.

Klarer du å finne de to unge kongepingvinene på dette bildet? Foto: Espen Mills

Ofte er disse "kyllingfjærene" en annen farge enn de voksne, da de er laget annerledes. Disse fjærene (ofte brune) er hovedsakelig dunete - og dunfjær er flotte for isolasjon (holder fuglene varme). Laget av veldig forgrenede mykere fjær fanger de et lag med luft som er perfekt for å holde seg varm hvor som helst - men bare når det er tørt. Det er også ganske rufsete og unge fugler virker alltid større enn foreldrene deres.

Hos pingviner er dette veldig merkbart - spesielt hos kongepingvinkyllinger som er de mest ekstreme fluffy brune kyllingene!

Etter hvert som kyllingene modnes - begynner de å vokse sine voksne fjær gjennom kyllingfrakken for å avsløre sine flotte voksne farger mer tydelig. Når de er dekket av sine fulle voksne fjær, vil de være vanntette og kan endelig ta sitt første stup i havet.

To ganske unge bøylepingviner, som ennå trenger varme fra mor. Foto: Espen Mills

Her er de blitt litt større, men det er fortsatt godt å prøve å snike til seg litt varme fra mor eller far når det er snø og kald vind. Foto: Espen Mills

På en varm dag syns disse Adeliepingvinene det er best å bare ligge helt stille og slappe av. Foto: Espen Mills

Røyter pingviner?

Pingvinfjær trenger konstant stell for å opprettholde effektiviteten: å fange luft er en spesialisert jobb og krever konstant vedlikehold. Imidlertid blir fjærene til slutt for slitte. Så, som de fleste fugler, røyter pingviner ut de gamle fjærene og vokser et helt nytt sett.

Røytende kongepingviner på Sør-Georgia. Foto: Espen Mills

Røytende bøylepingviner i Antarktis. Foto: Espen Mills

Fordi pingviner er så avhengige av frakkens isolerende og vanntette egenskaper for å overleve, kan de ikke røyte litt etter litt. De må gjøre det hele på en gang. Og fordi det er så dramatisk og atferdsendrende, kalles det en "katastrofal røyting". For pingviner betyr det også at de ikke kan svømme i det hele tatt i løpet av denne tiden. De må vokse helt nye fjær på hele kroppen og miste de gamle mens de er på tørt land. Det kan ta noen uker for de fleste pingviner å gjøre dette - men opptil en måned for keiserpingviner.

Nå kan pingviner bare fange maten sin hvis de svømmer - så dette betyr at så lenge de røyter, kan de ikke spise. Pingviner må faste minst en gang i året for dette - og noen pingviner røyter to ganger i året. De må mate seg opp på forhånd slik at de i hovedsak kan sitte det ut på tørt land og håpe at de forberedte seg godt nok.

Kan pingviner være albinoer?

Ja, noen ganger - på grunn av en særegenhet i cellene som forteller en fjær hvilken farge den skal være - kan en pingvin være helt hvit - eller i det minste en blek kremfarge. Den vil ikke ha noen av de normale svarte fjærene som gjør pingviner så lett gjenkjennelige.

“Kevin” er en hvit pingvin som lever i Paradise Harbor i Antarktis. Foto: Espen Mills

Bleke pingviner forårsakes av en rekke genetiske forhold, vanligvis alle kalt "albino" - men mange av dem skyldes faktisk isabellin eller er faktisk leucistiske. Begge tilstander fjerner mesteparten av melaninet (svart farge) fra fjærene og etterlater en blek brun eller kremfarge i stedet. De normale hvite delene av pingvinen forblir hvite, og derfor ser hele fuglen hvit ut fra avstand. Dette er svært sjelden i naturen.

Se flere artikler med tema Antarktis:

Featured

Fakta om pingvin-fjær

Pingviner er fantastiske dyr! Her kan du lære litt om fjærene deres. Hvordan klarer de å holde seg varme når det er så kaldt? Og finnes det hvite pingviner?

Den kule bøylepingvinen

Det lever 18 arter pingviner i verden, men faktisk bare fem av dem lever i Antarktis. I denne artikkelen tar vi for oss én av disse artene.

Den fantastiske leopardselen

Leopardselen er en av de mest fascinerende sjøpattedyrene som finnes i Antarktis og områdene rundt.

Se flere artikler om temaet biologi:

Featured

Hvite falker

Har du hørt om hvite falker? Disse var forbeholdt konger og adel, og det var dødsstraff for vanlige mennesker å eie en grå eller hvit jaktfalk! Les denne spennende artikkelen fra naturfotograf Stig Frode Olsen!

Fakta om hubro

I gamle dager ble folk vettskremte av hubroen. Nifse lyder fra brattberg nattestid, satte fantasien i gang. Se bildene og les artikkelen om Hubroen fra naturfotograf Stig Frode Olsen!

Fakta om pingvin-fjær

Pingviner er fantastiske dyr! Her kan du lære litt om fjærene deres. Hvordan klarer de å holde seg varme når det er så kaldt? Og finnes det hvite pingviner?

Den kule bøylepingvinen

Det lever 18 arter pingviner i verden, men faktisk bare fem av dem lever i Antarktis. I denne artikkelen tar vi for oss én av disse artene.

Varsler skarven død og ulykke?

Før i tiden varslet skarven død og ulykke. Den ser kanskje svart og “skummel” ut på avstand, men kommer du litt tettere på har den en nydelig, metallisk grønnfarge. Lær mer om skarven her!

Fakta om fugledritt!

Det er kanskje ikke så mange som i det daglige går rundt å funderer over fugledritt… men det er aldri for sent å lære noe nytt. Les denne artikkelen!

Den vakre lundefuglen

Lundefuglene må de fleste være enige om er en av de vakreste fuglene vi har. Det er ikke uten grunn at de også kalles for sjøpapegøyer. Les den interessante artikkelen og se de fantastiske bildene!

Krykkje - en liten måkeart

Krykkje er en liten måkeart, og en av de beste og vakreste måkene, synes vi i O-fagspatruljen! Lær mer om dem her!

Koprofagi: Spis dritt!

Koprofagi er et fancy navn på det å spise dritt… og det er noe harer og kaniner driver med. Men hvorfor gjør de det? Lær om det i denne artikkelen.

Fakta om heiloen

I øde og golde landskap, hvor man kan hende har vanskelig for å fatte at noe levende kan holde til - aller minst hekke, der dukker heiloa opp. Lær litt om denne litt spesielle fuglen her!

Fakta om fjellrypen

Fjellrypen er en av fem fuglearter som overlever vinteren gjennom i høyfjellet. Lær litt om denne flotte fuglen man ofte treffer på når man vandrer i fjellet, i denne artikkelen.

Fugler i vinterfjellet

Visste du at det bare er fem fuglearter som klarer å overleve i fjellet om vinteren? Det krever ekstreme tilpasninger for å overleve en kald og mørk vinter! Her finner du ut hvordan disse fem artene har tilpasset seg!

Svetter flodhester blod?

Visste du at det ser ut som flodhester svetter blod? Den gjør jo ikke det, men hva er det da som kommer ut av huden? Og hvilken funksjon har det? Det lærer du i denne interessante artikkelen.

Hva er kroppen laget av?

I denne artikkelen om menneskenes byggesteiner zoomer vi oss inn på de minste delene vi er bygd opp av. Her kan alle garantert lære noe nytt og spennende!

Hvorfor skifter bladene farge?

Hvert år om høsten skifter fargen på bladene til gule, brune og røde... men hvorfor skjer det? Og hvorfor skifter ikke grantrærne farge på nålene? Du får svaret på dette og mer her!

Hvorfor er blåmerker blå?

Har du noen gang lurt på hvorfor du får blåmerker? Og hvorfor er de ikke alltid blå, men også lilla, gule eller grønne?

Fjellrev

Fjellreven er ein sjelden tass å treffe på fjellet, men har heldigvis vært i frammarsj dei siste åra. Den er ekstremt tilpassa naturen. Lær om disse flotte krabatene i denne artikkelen.

Hvorfor ser vi i 3D?

Har du noen gang tenkt på at vi kun ser ett bilde, selv om vi har to øyne? Hvorfor er det egentlig slik? Det lurte vi i O-fagspatruljen på, og her kan du lese om hva vi fant ut av!

Huldreblom

Huldreblomen er ufattelig sjelden, men kan dukke opp hvor som helst. Les om naturfotograf Stig Frode Olsens møte med denne utrolig vakre orkidéen i denne artikkelen.

Boobies

Boobies er fugler som lever i Karibien, og det er ikke bare navnet som er spennende med disse fuglene! Patruljemann Andreas har her skrevet en artikkel om disse, fra en seiltur gjennom nydelige farvann.