Hvorfor ser vi i 3D?
Har du noen gang tenkt på at vi kun ser ett bilde, selv om vi har to øyne?
Vi er alle enige om at verden er tredimensjonal - gjenstander har både bredde og høyde, i tillegg til dybde. Men bildet som tegner seg på netthinnen i øyet vårt er todimensjonalt. Så hvordan klarer vi da å oppfatte verden rundt oss tredimensjonalt? Og kunne angi avstand til gjenstander så nøyaktig som vi faktisk kan?
Svaret er at vår fantastiske hjerne tolker synsinformasjonen for oss. Hadde vi bare stolt på bildet på netthinnen, hadde vi oppfattet verden rundt oss nesten som å se på et fotografi. Men hjernen legger til dybde i bildet. For å klare dette bruker hjernen informasjonen den får fra begge øynene våre. Når du ser på noe, ser du bare ett bilde - ikke to - selv om du har to øyne. Evnen til å se en enkelt scene, til tross for at bildene som mottas av de to øynene ikke er helt like, kalles binokularsyn eller samsyn. Hjernen bruker sin erfaring og blander de to delvis sammenfallende bildene, og skaper dermed det riktige inntrykket av dybde og avstand i ett enkelt bilde. Vi oppfatter dermed verden i tre dimensjoner.
Når man ikke klarer å blande de to bildene til ett, får man dobbeltsyn. Inntak av større mengder C2H5OH medfører ofte midlertidig dobbeltsyn... :)
Se flere artikler om temaet biologi:
