Den kule bøylepingvinen
Bøylepingviner (Pygoscelis adeliae) er en av de mest fascinerende pingvinartene som hovedsakelig lever i Antarktis og øyene rundt, som Sør-Georgia og Sør-Orknøyene. Disse sjarmerende skapningene er tilpasset det kalde og barske klimaet i Antarktis og trives i disse omgivelsene.
Utseendet til bøylepingviner er ganske karakteristisk. De har en svart rygg og hvit mage, noe som gir dem et smoking-lignende utseende. En annen interessant egenskap er deres hvite øyenbryn som buer over øynene. Disse bøyde øyenbrynene er faktisk opphavet til navnet "bøylepingvin".
En flokk med pingviner er på vei opp fra vannet og til reiret. De følger stier som kalles “pingvinmotorvei”.
Størrelsen på bøylepingviner varierer, men de er generelt mellom 46 og 71 cm lange og veier mellom 3,6 og 6 kg. Dette gjør dem til en av de minste pingvinartene i verden.
Bøylepingviner bygger reir for å legge egg og oppdra ungene sine. Når parringssesongen nærmer seg, vanligvis i oktober, etablerer de reir i store kolonier som kan bestå av tusenvis av individer.
En pingvinkoloni. Legg merke til stiene som de følger opp bakkene for å gjøre det lettere å komme opp. Det brune/oransje er bæsj. Den får denne fargen fordi pingvinene spiser så mye krill.
Reirene deres er relativt enkle og består hovedsakelig av småstein som de samler fra nærliggende områder. Bøylepingvinene er nøye med å velge steiner av riktig størrelse og form for å skape et solid og komfortabelt reir for eggene og de kommende ungene. Disse reirene er vanligvis bygget i et litt hevet område for å beskytte dem mot oversvømmelse når snø og is smelter.
Når reiret er klart, legger hunnen vanligvis to egg. Både hunnen og hannen deler ansvaret for å ruge eggene ved å bytte på å holde dem varme og beskyttet i reiret. Inkubasjonsperioden varer omtrent 32 til 34 dager, hvoretter kyllingene klekkes.
En bøylepingvin på reiret av stein. Egget kan ikke ligge på snøen, da dør det. Stein drenerer vekk vann som kan fryse til is.
Den som ikke ligger på reiret, er flittig til å stjele stein fra naboreiret… en evig runddans!
Foreldrene fortsetter å dele ansvaret for å ta vare på de nyklekkede ungene ved å forlate reiret for å finne mat og deretter komme tilbake for å mate dem. Etter omtrent tre uker forlater ungene reiret og samler seg i små grupper. Her holder ungene seg sammen og beskytter hverandre mens foreldrene er borte for å samle mat. Man kan ofte se dem springe etter hverandre, de jager hverandre og “leker” sammen.
Når det gjelder mat, er bøylepingviner hovedsakelig avhengige av krill og små blekkspruter. De som lever litt lenger nordpå, rundt Argentina og Chile, samt Falklandsøyene og Sør-Georgia, kan også spise en del småfisk. De er dyktige svømmere og kan dykke opp til 180 meter for å fange byttet sitt. Selv om de er klønete på land, er de utrolig smidige og elegante i vannet og kan nå hastigheter på opptil 40 km/t.
De er svært dyktige svømmere, og svømmer gjerne sammen i store flokker.
Bøylepingviner har en rekke naturlige fiender i Antarktis. De vanligste rovdyrene som truer både voksne pingviner og deres avkom er sjøleoparder og antarktiske pelssel. På land blir egg og unger jaktet på av fuglearter som skua og antarktisskarv. For å beskytte seg mot rovdyr, har bøylepingviner utviklet forskjellige adferdsmønstre, som inkluderer synkron dykking og gruppevandring på isen.
Forskere er spesielt interessert i bøylepingviner fordi de fungerer som en indikatorart for miljøendringer i Antarktis. Siden bøylepingvinenes populasjon og velvære er direkte påvirket av tilgjengeligheten av mat og isforhold, kan endringer i deres populasjon gi forskerne viktig informasjon om miljøets helse.
Alle foto: Espen Mills
Bøylepingviner er utsatt for en rekke trusler, inkludert klimaendringer, overfiske og forurensning. Smeltende is og økt konkurranse om matressurser på grunn av overfiske har en negativ innvirkning på bøylepingvinenes leveområder og matforsyning. Forurensning, spesielt plast og oljesøl, kan også påvirke deres helse og trivsel.
For å beskytte bøylepingviner og deres habitat, arbeider forskere og miljøvernorganisasjoner sammen for å overvåke og forvalte fiskeaktiviteter og begrense forurensning i Antarktis. Videre bidrar internasjonale avtaler som Antarktistraktaten og tiltak som etablering av marine verneområder til å beskytte bøylepingviner og andre arter som lever i denne sårbare regionen.
Se flere artikler med tema Antarktis:
Se flere artikler om temaet biologi:
