Varsler skarven død og ulykke?
Før i tiden varslet skarven død og ulykke. I tåka dykket dette svarte uhyret ned for å finne føde, og med den lange halsen og sine raske bevegelser kunne denne fuglen minne om et lite sjøuhyre.
Foto: Espen Mills
Skarven ser svart ut på avstand, men har egentlig en fantastisk grønnmetallisk farge på fjæra sine. Glansen kommer spesielt godt fram etter at den har vasket og tørket fjæra sine, noe den gjør meget ofte. Toppskarven er noe mindre enn storskarven den er omtrent på størrelsen som en and, men med noe slankere kropp og lenger hals. Den har et blågrått nebb som er gult innerst ved nebbroten.
Skarven er utprega kolonihekker og hekker i kolonier ytterst på kysten av Vestlandet, Trøndelag og Nordland. Runde har den største hekkekolonien med omlag 5000 par. Den trekker sørover i perioden september - oktober og da er Vestlandet et av de viktigste områdene, men noen trekker også til svenske og danske farvann. Områdene de hekker i er gjerne vanskelig tilgjengelig for mennesker og rovpattedyr, og de må ha god tilgang på mat og oppdrift. De klippehekkende skarvene må fint finne seg i å dele hekkeplassen med andre sjøfugler som krykkje og alkefugler. Spesielt det å jakte på reirmateriale blir en liten utfordring når man bor såpass tett. Ofte stjeler de kvist og greiner fra sine artsfrender. I reiret legger hunnen 2-3 egg som har en lys, blågrønn farge.
Foto: Espen Mills
Foto: Espen Mills
Skarvene har ikke oljedekte fjær som holder vannet ute, derfor kan man ofte se at de "henger" vingene til tørk. Men hva når det er minusgrader og fjærene skal tørkes, vil de ikke da fryse? Heldigvis preller vannet veldig lett av fjærene, i tillegg inneholder sjøvann rikelig med salt som senker frysepunktet, og fjærene som ligger nær hudlaget vil bli varmet opp. Mangelen på "impregnering" gjør at de kan dykke dypere og lengre på grunn av mindre oppdrift. Storskarven er derfor en ivrig fisker og liker spesielt godt bunnfisk som torskefisker, flyndrer og ulker. Det er særdeles artig å studere en skarv som prøver å sluke en stor flyndre!
Se flere artikler om temaet biologi:
