Ulike telt og nyttige telttips
Når det gjelder telt er alle varianter mulig, hvis det bare er snakk om å overleve! Men hvis du skal ha det litt tryggere og mer behagelig, kan det være lurt å bruke litt tid på valget av telt. Jeg har for eksempel overnattet i et leketelt til 159 kroner i snøvær på toppen av Galdhøpiggen. Tenk litt over hva du skal bruke teltet til. Skal du bare ha litt sommercamping i trygge omgivelser, spiller det ingen rolle hva du velger. Er ambisjonene litt større, vær mer kresen.
Generelt er telt fra Skandinaviske produsenter av god kvalitet og beregnet for Norske forhold. Folk betaler glatt tusen kroner for en natt på hotell. Da bør du være forberedt på å bruke noen kroner på et bra telt også. Det handler om å ta vare på seg selv, gjøre turen komfortabel og trygg og å gjøre teltet til ditt andre hjem. Modellene som har vært på markedet en stund, er velprøvde og kanskje et bedre valg enn nye og fancy modeller. Vær imidlertid oppmerksom på at størrelsen som oppgis, nesten alltid er for liten. Et tremannstelt er som regel et tomanns, og det gjelder stort sett alle produsentene. Det du bør være oppmerksom på, er: innvendig størrelse, størrelse på fortelt, vekt, luftemuligheter, stabilitet og bardunering og hvor lett det er å slå opp.
Grovt deler vi teltene inn i tre typer:
1. Tunneltelt.
Velprøvd modell som har vært brukt på en rekke ekspedisjoner og som er enkelt, relativt vindstabilt og gir et ganske stort fortelt. Passer for opptil tre personer. Store tunneltelt kan bli litt vinglete i sterk vind. Må kompenseres for med flere barduner. Lett i vekt og lett å sette opp.
Et ikke alt for stort tunneltelt er noe av det beste på høyfjellet. Her er et Hilleberg Nallo 3 GT etter en vindfull og iskald natt høyt i fjellet.
2. Iglotelt.
Solide, vindstabile telt som gir god inneplass og som er godt egnet hvis du trenger et stort telt for 3-4 personer eller mer. Litt tyngre i vekt og mer kronglete å sette opp på grunn av de kryssende buene. De har ofte lite med fortelt hvis det ikke er en egen bue til forteltet.
Her er et Iglotelt fra den norske produsenten Holmeslet. Fordelen med disse er takhøyden, som i dette teltet er hele 180cm.
En ulempe med iglotelt er at det tar lenger tid og mer brennstoff å varme det opp om vinteren. Det tåler også mindre vind. Dette Holmeslett-teltet overlevde -10°C og vind på 15 sekundmeter i kastene, så helt ubrukelig er de absolutt ikke!
Bergans har lansert en blanding av lavvo- og igloo-telt. Dette heter Wiglo LT4. Tåler mer vind, har tre små fortelt samt tre innganger, og en høyde på 160cm. O-fagspatruljen har blitt veldig glad i dette teltet!
3. Lavvo-pyramidetelt.
Konstruksjonen har vært brukt i tusener av år og gir en god villmarksatmosfære. Ikke førstevalget på høyfjellet. Sosialt og med god gulvplass og ståhøyde. Generelt er lavvo tyngre og krever god bardunering for å stå godt. Førstevalget hvis du skal ha en permanent leirplass i skogen. Mangel av fortelt gjør at det fort blir mye utstyr og skitt inni teltet, samt at mygg kan bli et problem.
Skal man på en ekte, god gammeldags patruljetur er det lite som slår en lavvo laget av seilduk.
I de fleste lavvoer er det mulighet for forsiktig bålfyring inni, noe som øker trivselsfaktoren. Og det er lett å tørke klær fordi varmen konsentreres oppe.
Nok plass er viktig, så kjøp gjerne et telt som er litt større enn du trenger. Om vinteren trenger du større plass enn om sommeren. Et fortelt med plass til sekker, støvler og matlaging er en stor fordel. Det er enklere og tryggere når innertelt og yttertelt er fastmontert i hverandre og slås opp sammen. Stormmatter rundt er lurt, sommer som vinter. Om sommeren kan du legge stein på mattene, og teltet blir mye lunere. Om vinteren på fjellet er stormmatter et must. Det må være lufting i begge ender, og helst en lav luke i tillegg for å få god gjennomstrømning. Sjekk at myggnettingen er finmasket nok til å stoppe knott, det må være myggnetting i luftelukene også.
Noen små tips helt til slutt: Kjenn teltet ditt, tren på å sette det opp på forhånd slik at du kan sette det opp i dårlig vær eller mørke uten for store problemer. Ha orden på bardunene, surr opp og fest med tape dem du vanligvis bare bruker i nødsfall. Bytt gjerne ut den bakerste bardunen med en tre-fire meter lang, litt tykkere bardun av annen farge som du sikrer teltet med når det slås opp eller tas ned i dårlig vær.
Vær obs på om fargen inni er en du vil trives med. Svært mørke telt kan bli litt dystre. Hvis du fyrer inni teltet, ha alltid en fluktplan og kniven klar, sørg alltid for godt med lufting. Etter turen er det svært viktig å tørke teltet helt før du pakker bort, ellers kan det råtne.
God tur! Hilsen Børge.
Se flere artikler om temaet friluftsliv:
