Skitur i Etnefjellene
Etnefjella er kjent over hele landet som et flott turområde. Turistforeningen har et rutenett med flotte hytter, nok til at man kan gå en uke om man ønsker det.
Turen som omtales her, starter fra Skromme på Rullestad og ender på Kyrping. Vi overnattet på Simlebu og Sandvass, og var en tur innom Blomstølen for å spise pannekaker. Vi tok turen i påsken 2002. Påsken er stort sett en fantastisk flott tid i fjellet, med mye snø og relativt lenge lyst. Er solen i tillegg fremme, er det bare å finne frem kortbuksa! Siden fjellet er så flott på denne tiden, må man regne med å treffe andre folk i fjellet, og å dele hyttene med andre. Det måtte vi også på denne turen, men likevel syntes rypene at det var stille nok til å ta seg en hvil på hyttetaket av Simlebu, der vi hadde vår første overnatting.
Et par med ryper hadde en liten hvil på taket til inngangen på Simlebu da vi kom fram.
Neste morgen var det nok en dag med strålende solskinn. Neste hytte, retning sørvest, er Sandvass. En flott tur, omtrent tolv kilometer. Turen er lite kupert og stort sett veldig fin å gå, både på ski eller til fots resten av året.
Det som det dessverre er mindre av, er utsikt. Landskapet er veldig vakkert, men selv om man er mellom 8-900 m.o.h. stort sett hele turen, er man aldri oppe på et markert toppunkt. Et alternativ da, er å legge inn en liten omvei...
Siden været var så flott, dagen var lang og vi hadde alt nødvendig utstyr, bestemte vi oss for å legge turen innom en topp på 1255 m.o.h., omtrent 3 km sør-sørvest for Simlebu. (Toppen er ikke merket med navn på kartet). Det er fin stigning hele veien mot toppen. Simlebuhytta ligger omtrent på 780 m.o.h., så stigningen er totalt på litt under fem hundre meter, og det er det jammen verdt!
På toppen er utsikten absolutt fantastisk. Herfra ser man Nordsjøen i vest, og den enorme Folgefonna mot nord. Det som gjør gleden enda større ved å stå på toppen, er gleden over de fantastiske nedkjøringene som nå venter.
En liten drikkepause, med langt igjen til toppen ennå.
Legendarisk utsikt når man står på 1255 m.o.h. og er høyere enn de fleste toppene i vid omkrets!
Fra toppen kan man renne nesten hele veien til Vaulo/Vaulavatnet - og da er man allerede godt over halvveis til Sandvass. Den enkleste veien ned, er å renne ned til Steffenvatnet, og følge dette til Svartavatnet og videre til Driftavatnet. Utløpet her fører deg rett ut på midten av Vaulavatnet (bildet under).
Etter en lang nedfart passerer vi Vaulavatnet i fint driv!
Noe av det beste med å være på tur er at selv den enkleste maten smaker utrolig godt!
For en fotograf er tiden rett etter at sola har gått ned den aller beste. Dette er "den blå timen", og et diffust, blålig lys frembringer utrolige stemninger. Her ser vi ned mot Sandvasshyttene. Sola gikk ned for omtrent et kvarter siden, og det begynner allerede å bli kaldt. En god og varm hytte er en belønning i massevis etter en lang skitur!
Neste dag er planen å gå til Kyrping. Dette er en god dagsmarsj, der man først følger ruta til Blomstølen, som er den neste hytta til turistforeningen i løypenettet. Fra Sandvass til Blomstølen bruker man i underkant av to timer. Vi kom oss sent avgårde fra Sandvass, så da vi kom fram til Blomstølen var det allerede tid for lunsj. Vi bestemte oss for å lage pannekaker på hytta.
Fra Blomstølen tar man av mot vest-nordvest oppover fjellsiden, og følger deretter ryggen vestover. Stigningen er på rundt 300 meter, opp til rundt 920 moh, deretter er det stort sett nedover hele veien til Kyrping. Man passerer sør for Skredkollen. Mye av tiden har man en herlig utsikt i de fleste retninger. Når man er omtrent 400 meter fra Lussneshovda, svinger man til høyre og kommer ned til en traktorvei som man kan følge ned til Kyrping. Når man kommer et stykke ned under skoggrensa, må man nok bære skiene, da det sjelden er nok snø til å gå på ski hele veien ned.
På bildet over ser man utsikten fra Geitskardnuten. Her ser man ut mot Skredkollen, som man passerer på sørsiden (nærmest her), og lenger unna ser man Håfjellet, 937 moh, som ligger på den andre siden av E-39.
Her er sola omtrent en time fra å synke under horisonten, noe som førte til at vi måtte gå den siste timen i mørke. Selvfølgelig hadde vi kart, kompass og GPS i sekken, så det var bare en flott opplevelse for oss å få solnedgangen på fjellet. God tur!
Se flere artikler om temaet friluftsliv:
