Venus
Registrert av: Babyloniske astronomer
Første registrering: 14. århundre f.Kr.
Overflatetemperatur: 462° C
Baneperiode: 224,70 jorddager
Banedistanse: 108 209 475 km (0,73 AU)
Bemerkelsesverdige måner: Ingen
Kjente måner: Ingen
Ekvatoromkrets: 38 025 km
Polardiameter: 12 104 km
Ekvatorialdiameter: 12 104 km
Masse: 4 867 320 000 000 000 tonn (0,815 x Jorden)
Planeten Venus er oppkalt etter den gamle romerske gudinnen for kjærlighet og skjønnhet. I gresk mytologi er hun kjent som Afrodite. Planeten ble oppkalt etter denne gudinnen fordi den for de gamle menneskene skinte sterkest.
I vårt solsystem er planeten nærmest Solen Merkur. Men selv om den er nærmest, er den ikke den varmeste planeten. Venus er faktisk den varmeste planeten av alle planetene i solsystemet.
Men hvordan kan dette være? Vel, Venus har gasser og skyer av svovelsyre som fanger varmen og holder Venus varm. Det er så varmt på Venus at selv metaller ville smelte og bli flytende.
Overflate og struktur Venus er litt mindre enn jorden, men som vår planet, har den fjell, vulkaner og noen få kratere som indikerer en relativt ung overflate. Begge verdener har også lignende tetthet og kjemisk sammensetning.
Venus blir noen ganger referert til som jordens søster siden forskere tror at den en gang hadde store mengder vann; men det forsvant på grunn av høye temperaturer.
Dette kunne også ha skjedd med vår planet hvis den var nærmere solen. Venus er ganske spesiell siden den spinner i motsatt retning av de fleste andre planeter, inkludert jorden.
Mesteparten av Venus overflate består av sakte rullende sletter. Fjell og åser er sjeldne. Mye av overflaten er dekket av lavastrømmer. Faktisk er det mange store vulkaner som de på Hawaii på Venus.
En av de største vulkanene på Venus er Sif Mons. Det interessante faktum er at Venus har mange aktive vulkaner på overflaten den dag i dag.
Tid på Venus Venus rotasjon er også veldig treg. En dag på Venus er lik 243 jorddager, og ett år eller en tur rundt solen tar 225 jorddager. Dette betyr at en dag er lengre enn et år på Venus.
På Venus stiger solen en gang hver 117. jorddag, dette betyr at solen stiger to ganger hvert Venus-år. På jorden stiger og setter solen en gang hver dag.
Siden Venus roterer bakover, stiger solen i vest og setter i øst.
Morsomme fakta: Symbolet for Venus er faktisk verdenssymbol for det kvinnelige kjønn. Selv om Venus kan sees lett, er overflaten skjult av tykke skyer, og på grunn av dette trodde man lenge at planeten var lik jorden. Den store overraskelsen kom da vi med teknologiske fremskritt klarte å trenge gjennom Venus' skyer og observere overflaten, og den ser ikke ut som jorden i det hele tatt. Venus reflekterer 70% av alt sollys den mottar, og dette er grunnen til at den skinner så sterkt. På grunn av sin lysstyrke har Venus vært det mest forvekslede objektet på himmelen. Mange har feilrapportert det som en UFO, og mange gjør det fortsatt den dag i dag. Venus er blant de mest besøkte planetene i solsystemet. Mer enn 40 romfartøy har utforsket det. I gamle tider ble Venus ansett som to forskjellige objekter på himmelen: Morgonstjernen og Kveldsstjernen. Den samme forvirringen skjedde med planeten Merkur. De første nøyaktige observasjonene av Venus ble utført av Galileo Galilei i 1610. Det tar sollys 6 minutter å nå Venus. Hvis du var på Venus og solen plutselig forsvant, ville du bare legge merke til det etter 6 minutter. Jorden går i bane rundt solen 8 ganger for hver 13. bane av Venus. Størrelse og sammenligning Venus har en radius på 6.051 kilometer / 3.760 miles og en diameter på 12.104 km / 7.521 mi. Den er bare litt mindre enn jorden. Det er den sjette største planeten i solsystemet og den nest største terrestriske planeten.
I sammenligning med Mars er Venus to ganger større. Jupiter, den største planeten i solsystemet, har mer enn 11 ganger diameteren til Venus. I den andre enden er Merkur, den minste planeten i solsystemet, tre ganger mindre enn Venus.
Trivia Jordens søster Venus er jordens søster siden den har en lignende størrelse, tetthet, en lignende indre struktur, masse, volum og atmosfæriske komponenter av karbondioksid og nitrogen.
Mange tror at Venus var enda mer lik jorden for milliarder av år siden, med hav, men noe skjedde og endret alt dette.
Morgen- og kveldsstjernen Venus-tabletten til Ammisaduqa, som antas å ha blitt samlet rundt midten av det 17. århundre f.Kr., viser at babylonerne forsto at kveldsstjernen og morgenstjernen var et enkelt objekt.
Venus ble referert til i tabletten som "den lyse dronningen av himmelen", og de kunne støtte dette synet med detaljerte observasjoner. Kineserne kalte morgen-Venus for Den Store Hvite eller Åpneren av Lysstyrke, og de kalte kvelds-Venus for den Utmerkede Vesten.
Andre egenskaper Venus og Merkur er de eneste terrestriske planetene i solsystemet som ikke har måner. Planetene nærmest Venus, naboene, er jorden og Merkur.
Venus er nesten alltid synlig med det blotte øye. Du trenger ikke kikkert eller teleskop for å se det. I gamle tider ble planeten også kalt "morgenstjernen" eller "kveldsstjernen" siden den er veldig lys.
Noen av kraterne på Venus ser ut som store edderkopper, og på grunn av dette har de fått navnet "araknoide". Noen av vulkanene ser ut til å være så flate sett ovenfra, at de har fått navnet "pannekakevulkaner".
Fakta om Venus
Siden Venus er mye nærmere jorden enn de andre planetene (litt avhengig av hvor i banen den er), er den blitt observert av astronomer i flere eldre kulturer. Den første grundigere beskrivelsen av Venus ble derimot først gjort av Galileo Galilei i 1610.
Galileo observerte Venus gjennom et teleskop og oppdaget at det hadde faser, akkurat som månen. Dette støttet opp om det Kopernikanske verdensbildet om at planetene gikk i bane rundt solen.
Siden Venus er det sterkest lysende objektet på himmelen (etter solen og månen), ble den oppkalt etter den Romerske gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet. De gamle Grekerne kalte planeten fro Afrodite.
I oldtiden trodde man at Venus var to forskjellige objekter på himmelen: Morgenstjernen og Aftenstjernen.
Det er den eneste planeten som har kvinnenavn.
Selv om den er lett å se fra jorden, er selve planeten skjult bak et tykt lag av skyer. Man trodde lenge at det under skylaget kunne være liv slik som på jorden.
Da Venus ble utforsket med sonder på 60-tallet fant man ut at skyene bestod av svovelsyre og vanndamp. Men oppdaget også at temperaturen var på gjennomsnittlig 465°C - varmt nok til å smelte bly!
Venus er mye varmere enn Merkur, selv om Merkur er nærmere solen. Det er den tette atmosfæren som skaper en drivhuseffekt som har løpt løpsk, og ført til den ekstreme temperaturen.
Selv om Venus er veldig ulik jorden, blir den likevel ansett som jordens søster. De har ganske lik størrelse og massetetthet, like kjerner, masse, volum og atmosfæriske komponenter av karbondioksid og nitrogen.
Venus reflekterer 70% av sollyset, og er derfor lett synlig på himmelen.
Radiusen er 6051 km, diameteren 12 104 km - bare litt mindre enn jorden.
Massen til Venus er 4,87 x 10^24 kg, omtrent 85% av massen til jorden. Massetettheten er 5,24 g/cm³.
Distanse til solen er 108,2 millioner kilometer, eller 0,7 AU. Det tar seks minutter for lyset fra solen å nå planeten.
Hver 584 dager tar Venus igjen jorden i banen, og er på det nærmeste bare 40 millioner km vekke fra oss.
Det tar Venus 225 dager å gjøre ett omløp rundt solen. Det vil si at ett Venus-år er 225 jord-dager.
Venus snurrer veldig sakte rundt sin egen akse. Derfor er én dag på Venus faktisk lengre enn et Venus-år! Én dag på Venus varer like lenge som 243 dager på jorden.
Grunnet den svært sakte rotasjonen rundt sin egen akse, er Venus den mest kulerunde planeten i solsystemet.
Rotasjonen til Venus er motsatt av jordens rotasjon. Det er bare Venus og Uranus som har slik rotasjon, altså fra øst til vest.
Ved ekvator roterer planeten kun med 6,5 km/t.
Den har den minst ellipseformede banen rundt solen av alle planetene, nesten helt sirkulært.
Venus har fjell, daler og titusenvis av vulkaner. Det høyeste fjellet er Maxwell Montes og rager 8800 meter i været, altså omtrent på høyde med Mount Everest.
Venus har ingen måner eller ringer. Magnetosfæren er svak grunnet den sakte rotasjonen.
Venus er den mest besøkte planeten, med over 40 romsonder som har utforsket den gjennom årene.
