Mars
Registrert av: Egyptiske astronomer
Første registrering: 2. årtusen f.v.t.
Overflatetemperatur: -87 til -5 °C
Omløpstid: 686,98 jorddager (1,88 jordår)
Banedistanse: 227 943 824 km (1,38 AU)
Kjente måner: 2: Phobos & Deimos
Ekvatoromkrets: 21 297 km
Polardiameter: 6 755 km
Ekvatorialdiameter: 6 805 km
Masse: 641 693 000 000 000 tonn (0,107 x Jorden)
Mars er oppkalt etter den romerske krigsguden. For grekerne var Mars kjent som Ares. Det ble oppkalt etter krigsguden på grunn av sin røde farge.
Mars er allment kjent som den røde planeten. Dens rødaktige utseende skyldes tilstedeværelsen av rustet jern i bakken. Navnet på måneden mars er avledet fra Mars.
Mars er synlig for det blotte øye, og som sådan kan du se det uten bruk av et teleskop eller kikkert. Den røde planeten er veldig lik Jorden, og forskere prøver å finne ut om liv var til stede der.
Overflate og struktur På mange måter kan Mars betraktes som Jordens bror. Den har årstider, polare iskapper, vulkaner, juv og vær. Det er mange tegn på gamle flommer på den røde planeten, men nå eksisterer vannet for det meste i isete smuss og tynne skyer.
Det er bevis for flytende saltvann i bakken, spesielt på åssider. Dette kan være flott hvis mennesker vil dra dit i fremtiden, men observasjonene fortsetter.
Mars er den syvende største planeten i solsystemet og den fjerde planeten fra solen. Den har det mest varierte og komplekse terrenget av alle de terrestriske planetene, bortsett fra Jorden.
På Mars' overflate har vi oppdaget det største fjellet i solsystemet. Det heter Olympus Mons og er tre ganger større enn det største fjellet på Jorden, Mount Everest.
Et annet flott trekk ved Mars er Valles Marineris, et nettverk av juv som strekker seg 4.000 km / 2.485 mi langt og står fra 2 til 7 km / 1 til 4 mi høyt.
Hellas Planitia er et enormt krater på Mars skapt av en gammel kollisjon. Det ligger på den røde planetens sørlige halvkule, og det er over 6 km / 3,7 mi dypt og 2.000 km / 1.242 mi bredt.
Hav og innsjøer kan ha eksistert på Mars for lenge siden, men det ser ut til at vannet bare var der i kort tid. Noen tror at vannet finnes under Mars' overflate.
Det er mange forskjeller i Mars' sørlige og nordlige halvkule. For eksempel er det mange gamle kraterrike høyland i den sørlige halvkulen, lik de på månen.
I den nordlige halvkulen har slettene gjennomgått endringer siden planeten ble dannet for lenge siden, og denne halvkulen er også lavere i høyden.
Tid på Mars En dag på Mars er litt lenger enn en dag på jorden. Det varer omtrent 24,6 timer. Et år på Mars, derimot, eller tiden det tar for den røde planeten å sirkle rundt solen vår, varer omtrent 687 jorddager eller nesten dobbelt så langt som et år på Jorden.
Moroa fakta Mars har årstider akkurat som Jorden, men de varer lenger. Dette er fordi det tar lenger tid for den å gå i bane rundt solen. Årstidene varierer i lengde siden Mars har en eggformet bane rundt solen. Den lengste årstiden på Mars er våren, som varer i 194 dager. Høsten er den korteste og varer bare 142 dager. Av og til er vindene på Mars sterke nok til å skape støvstormer. Det tar måneder for alt støvet å legge seg, og dette er en stor hindring for romsondene som sendes dit. Mars har ikke et ringsystem som Saturn. Imidlertid vil en av månene, Phobos, krasje på Mars i den fjerne fremtiden, og dette kan skape et ringsystem rundt den røde planeten. Mange observasjoner og analyser tyder på at Mars en gang var veldig lik Jorden, med vann eller til og med hele hav. Hvis du sto på Mars og så på solen, ville den se ut til å være omtrent halvparten av størrelsen som vi ser den på Jorden. Biter av Mars har falt på jorden. Forskere studerer disse materialene til denne dag. Hvis du veide 100 kg på jorden, ville du veie 38 kg på Mars fordi Mars' gravitasjon bare er 38% av jordens. Rundt seks Mars-størrelse planeter ville passe volumet av Jorden. Imidlertid ville det ta 7 millioner Mars-størrelse planeter for å fylle volumet av solen. En bok skrevet av Jonathan Swift nevnte de to månene til Mars 151 år før de faktisk ble oppdaget. Noen tror at Valles Marineris på Mars er et resultat av en enorm kollisjon.
Størrelse og sammenligning Mars er den nest minste planeten i solsystemet etter Merkur, med en diameter på 6.779 km / 4.212 mi. Det er 30% større enn Merkur og nesten to ganger mindre enn jorden og Venus.
Neptun og Uranus har omtrent 7,2 ganger diameteren til Mars. Saturn har derimot 17,1 ganger diameteren. Men den største planeten i solsystemet er Jupiter, og den har mer enn 20 ganger diameteren til Mars.
Trivia Liv på Mars Gjennom store deler av det 19. århundre ble det antatt at liv på Mars eksisterte delvis på grunn av en feiltakelse. En astronom trodde at han observerte rette linjer på Mars' overflate.
Mange trodde at dette bare kunne være arbeidet med intelligent liv, ettersom de rette linjene lignet kanaler for irrigasjonsformål. Imidlertid, da mer avanserte teleskoper ble bygget og observasjonene på Mars' overflate ble mer nøyaktige - ble det avslørt at de rette linjene var en optisk illusjon.
Mars og Venus atmosfære likhet Hvis Mars er blant de mest gjestfrie planetene, er Venus blant de minst gjestfrie. Imidlertid er deres atmosfære lik når det gjelder en komponent - karbondioksid - 95% for Mars og 97% for Venus.
Hovedforskjellen er at Venus' drivhuseffekt fanger temperaturene på rundt 480 grader Celsius, mens Mars ikke overstiger 20 grader Celsius.
Andre egenskaper Mars har en tynn, men aktiv atmosfære. Overflaten på den røde planeten er ikke aktiv, men vulkanene er døde. Atmosfæren på Mars består av karbondioksid, nitrogen og argon.
Planeten nærmest Mars, dens naboer, er Jorden og Jupiter. Mars har også to måner, Phobos og Deimos. De er mindre enn jordens måne.
Phobos er sakte synkende mot Mars, og forskerne tror at den en dag vil krasje på den røde planeten. Mars er den ytterste terrestriske planeten, nesten 50% lenger fra solen enn jorden.
Det er sendt flere ekspedisjoner til Mars, så mange at den røde planeten teoretisk er befolket med roboter. Noen prosjekter her på jorden ønsker å kolonisere den røde planeten.
Forskere og romfartsorganisasjoner som NASA og SpaceX arbeider med planer og teknologi for å sende mennesker til Mars i fremtiden. Målet er å lære mer om planetens historie, muligheten for liv og mulighetene for å etablere en permanent menneskelig tilstedeværelse der. Utforskning og kolonisering av Mars kan gi menneskeheten uvurderlig kunnskap og erfaring for videre utforskning av solsystemet og muligens andre stjernesystemer.
Fakta om Mars
På grunn av lysstyrken og nærheten til jorden, har Mars vært en kjent planet lenge. Den er dokumentert for over 4000 år siden, men det er umulig i dag å vite hvem som oppdaget den først. Men den første som observerte Mars gjennom et teleskop, var Galileo Galilei på begynnelsen av 1600-tallet.
Mars har fått navnet sitt etter den romerske krigsguden, på grunn av sin røde farge. I flere gamle kulturer har Mars representert maskulinitet og ungdommelighet, og har vært et symbol for det mannlige kjønn.
På grunn av store mengder jernoksid på overflaten, har den en rødlig farge som gjør den lett å skille fra andre planeter på stjernehimmelen - selv uten bruk av teleskop eller kikkert.
Det er en terrestrisk planet (steinplanet) med en overflate som kan minne både om måne på grunn av mange krater fra meteoritter, og jorden på grunn av daler, fjell og isbreer på nord- og sørpolen.
Mars er 227,9 millioner km / 1,5 AU (astronomisk enhet der 1 AU = avstanden fra jorden til solen) vekke fra solen. Lyset fra solen tar 13 minutter for å nå fram til Mars.
Den lengste distansen fra jorden er 401 millioner km, og den nærmeste distansen er 54,6 millioner km. Gjennomsnittlig avstand er 225 millioner km.
Mars har en radius på 3389 km, og er bare litt mer enn halve størrelsen av jorden.
Mars har en masse på 6,42 x 10^23 kg (det er 642 med 21 nuller bak).
Volumet er 1,6318 x 10^11 km³, noe som tilsvarer 0,151 jordkloder.
Gravitasjonen er 38% av jordens gravitasjon. Det betyr at du er 2,63 ganger så “sterk” på Mars. Tar du 70 kilo i benkpress på jorden, klarer du 184 kilo på Mars!
Tettheten på planeten er 3,93 g/cm³. Dette er mindre enn jordens tetthet, noe som tyder på at kjernen inneholder lettere grunnstoff enn jorden.
En rotering rundt sin egen akse (en dag) på Mars tar 24,6 timer, og en runde rundt solen (et år) tar 669,6 dager.
Aksen som Mars roterer rundt er tiltet 25,2 grader, noe som er ganske likt jordaksen som er på 23,5 grader.
Mars har årstider akkurat som jorden, men de varer lengre siden planeten bruker lengre tid på sin runde rundt solen. Sesongene har også ulik lengde seg imellom, siden Mars-banen er mer elliptisk (egg-formet) enn jordens bane.
Våren på den nordlige halvkule (høst på den sørlige) er den lengste sesongen, og varer i 194 dager. Høst på nordlige (vår på sørlige) er den korteste sesongen, på bare 142 dager. Nordlig vinter varer 154 dager og nordlig sommer 178 dager.
Gjennomsnittlig temperatur er -60°C. Om vinteren, nær polene, kan temperaturen synke til -125°C.
Det blåser ofte på Mars, og noen ganger er vinden så kraftig at det skapes sand- og støvstormer som dekker det meste av planeten. Støvet bruker måneder på å falle til bakken, noe som skaper problemer for romsonder vi sender til Mars.
Atmosfæren består for det meste av karbondioksid, nitrogen og argon.
Mars har det høyeste fjellet i solsystemet. Det er vulkanen Olympus Mons, som er 21 km høy. Vi finner også den største dalen, Valles Marines, som er 4000 km lang og 7 km dyp.
Mars har to måner, Phobos og Deimos.
Mars har ingen ringer rundt seg, men man har regnet ut at månen Phobos om 50 millioner år kommer til å kræsje inn i planeten og trolig skape ringer slik man finner rundt Saturn.
Det er ingen magnetfelt på Mars, men man har oppdaget områder som er magnetiserte. Det tyder på at det har vært magnetfelt på Mars, trolig for rundt 4 milliarder år siden.
Mars har ingen platetektonikk.
Forskere mener at Mars for lenge siden var mye mer lik jordkloden, med flytende vann, kanskje til og med store hav.
