Jupiter
Registrert av: Babyloniske astronomer
Første registrering: 7. eller 8. århundre f.v.t.
Overflatetemperatur: -108 °C
Omløpstid: 4 332,82 jorddager (11,86 jordår)
Banedistanse: 778 340 821 km (5,20 AU)
Ekvatorialdiameter: 142 984 km
Kjente ringer: 4
Bemerkelsesverdige måner: Io, Europa, Ganymedes og Kallisto
Kjente måner: 67
Ekvatoromkrets: 439 264 km
Polardiameter: 133 709 km
Masse: 1 898 130 000 000 000 000 milliarder tonn (317,83 x Jorden)
Planeten Jupiter er oppkalt etter den øverste romerske guden. For de gamle grekerne var han kjent som Zevs, hersker over de greske gudene og Olympus-fjellet.
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet. Den er over dobbelt så massiv som alle de andre planetene til sammen, og er 318 ganger større enn jorden.
Planeten er veldig lik en stjerne, men den ble aldri stor nok til å begynne å brenne. Jupiter har ringer rundt seg, men de er veldig svake og vanskelige å se.
Den har nest flest måner, 79, etter Saturn, som har 82. De nærmeste planetene til Jupiter er Mars og Saturn. Planeten kan ses med det blotte øye, du trenger ikke et teleskop eller et par kikkert for å se den.
Overflate og struktur Jupiter er en gasskjempe, akkurat som Saturn. Den består hovedsakelig av hydrogen og helium. Den har ikke en ekte overflate, men den kan ha en fast kjerne på størrelse med jorden i sitt senter.
Jupiter er dekket av virvlende skystrimler og har enorme stormer som den store røde flekken, som har pågått i hundrevis av år.
Atmosfæren er veldig tykk og består av ammoniakk, svovel, metan og vanndamp. Jupiters atmosfære er den største planetariske atmosfæren i solsystemet. Den utgjør nesten hele planeten.
Tid på Jupiter En dag på Jupiter går veldig fort. Den varer bare i omtrent 10 timer. Men siden den er lenger unna solen enn jorden, tilsvarer ett år på Jupiter – tiden det tar for den å kretse rundt solen en gang – 11,8 jordår.
Morsomme fakta Hvis Jupiter hadde vært 75 ganger mer massiv enn den er nå, ville den blitt en stjerne akkurat som solen vår. Hvis du på en eller annen måte kunne stå på Jupiter, og du ville veie 100 kg på jorden, ville du på Jupiter veie 240 kg på grunn av tyngdekraften. Så i hovedsak, uansett vekt, ville du på Jupiter veie 2,4 ganger mer enn på jorden. Vi vet ikke hvordan, men de gamle babylonerne skrev om Jupiter for rundt 1 300 år siden. Det kan være de tidligste opptegnelsene av planeten. Fordi Jupiter roterer veldig fort, sannsynligvis den raskeste av alle planetene, er den litt avflatet og buer ved ekvator. Den samme hastigheten gir kraft til Jupiters sterke magnetfelt som er rundt 20 ganger sterkere enn jordens. Det er det kraftigste magnetfeltet i solsystemet. Jupiter er omgitt av farlige strålingsbølger, noe som gjør det vanskelig for romfartøy å nærme seg den. Den røde flekken på Jupiter ble først sett i 1665 av en italiensk astronom ved navn Giovanni Cassini. Hvis du kunne gå ned på Jupiter, ville den tynne, kalde atmosfæren bli tykkere og varmere til den blir en tykk, mørk tåke. Trykket lenger nede er så stort at gassene blir flytende. Størrelse og sammenligning Jupiter har en gjennomsnittlig radius på 69.911 kilometer, en diameter ved ekvator på omtrent 142.984 km og en diameter ved polene på 133.708 km. Det er den største planeten i solsystemet.
Sammenlignet med jorden har den over 11 ganger dens diameter. Rundt 1 300 jorder ville passe inn i Jupiters volum. I forhold til Merkur, den minste planeten i solsystemet, er den over 29 ganger dens diameter. Mer enn 24 462 Merkur ville passe inn i Jupiters volum.
Venus er lik jorden i størrelse og har mindre enn 11,8 ganger diameteren til Jupiter. Mars, derimot, har mindre enn 20 ganger diameteren til Jupiter. Jupiter har omtrent 2,8 ganger diameteren til Neptun og Uranus. Sammenlignet med Saturn har den 1,2 ganger diameteren.
Trivia Mer masse, mindre størrelse? Selv om Jupiter er 2,5 ganger mer massiv enn alle planetene i solsystemet kombinert, forutsier forskere at hvis den skulle få mer masse, ville kjempen faktisk bli mindre.
Mer masse vil gjøre planeten mer tett, og dette ville føre til at den begynner å trekke seg inn på seg selv.
Er Jupiter en mislykket stjerne? Selv om noen anser Jupiter for å være en mislykket stjerne, har den ikke nok masse til å utløse en fusjonsreaksjon i kjernen. Det er mekanismen for hvordan stjerner genererer energi, ved å smelte hydrogen under ekstrem varme og trykk for å lage helium, og slipper ut lys og varme i prosessen.
Dette betyr at Jupiter ikke har noen måte å bli en stjerne på med mindre den ville få rundt 75 ganger mer masse enn den har nå.
Jupiter genererer mer varme enn den mottar fra solen Siden den er den mest massive planeten i solsystemet, er den nærmest å være en stjerne, i det minste når det gjelder masse. På grunn av denne massen genererer Jupiter store mengder varme når den krymper under tyngdekraften. Det er ukjent når Jupiter vil slutte å krympe.
Andre egenskaper Vindene på Jupiter er veldig kraftige. De er fanget i planetens brede breddegrader. Hver av disse breddegradene har en litt annen kjemisk sammensetning og temperatur.
På grunn av dette har noen av båndene forskjellige farger. De lyse båndene kalles "soner". De mørke båndene kalles "belter".
Disse skyene er forskjellige i farge, avhengig av høyden. Blå skyer er de laveste, etterfulgt av brune og hvite skyer. Røde skyer er de høyeste.
Den store røde flekken er stor nok til å romme to jorder. Det er en høytrykksregion der skyene er mye høyere og kaldere enn i de omkringliggende områdene. Jupiter har også andre flekker, men de er langt mindre.
Jupiter er veldig lyssterk på nattehimmelen, nesten bare slått av Venus. De fire viktigste månene til Jupiter, kalt Galileiske måner, er også ganske synlige, men du trenger et par kikkert for å se dem.
En av de viktigste månene til Jupiter er Europa. Denne månen kan ha vann på seg, og den studeres for tiden nøye. En annen interessant måne til Jupiter er Io, som er det mest vulkansk aktive legemet i solsystemet.
Forskere tror at Jupiter var dobbelt så stor som den er nå da den ble dannet. Den gigantiske planeten blir stadig bombardert med asteroider og kometer, nesten 200 ganger mer enn jorden.
Fakta om Jupiter
Jupiter er det gjerde sterkest lysende objektet på himmelen (utenom månen og solen), og har vært kjent på himmelen helt siden oldtiden. Det er derfor ikke mulig å vite hvem som oppdaget den først. Men det var Galileo Galilei som var først ute med å studere Jupiter gjennom et teleskop. I 1609 og 1610 oppdaget han de største månene rundt planeten.
Siden mange kulturer observerte Jupiter, har planeten hatt mange forskjellige navn. Men det er det romerske navnet som har endt opp med å bli brukt i de fleste kulturer. Jupiter er oppkalt etter den viktigste romerske guden, tilsvarende den greske guden Zeus.
Jupiter er en av de fem planetene som er synlige fra jorden. De andre er Merkur, Venus, Mars og Saturn. Den er den femte fjerneste fra solen, med en gjennomsnittlig avstand på 5,2 AU (1 AU = avstanden fra jorden til solen). Banen er ikke helt sirkulær, og derfor varierer avstanden på vei rundt solen. Det nærmeste er 4,9 AU, og det fjerneste er 5,4 AU.
Det er den største av planetene i solsystemet, med en gjennomsnittlig radius på 69 911km. Diameteren ved ekvator er 142 984km, og ved polene er diameteren 133 708km.
Jupiter er dobbelt så massiv som alle de andre planetene til sammen! Den har en masse tilsvarende 318 jordkloder.
Gravitasjonskonstanten på Jupiter er 24,79m/s², som er litt mer enn det doble av jordkloden. Den kraftige tyngdekraften har blitt brukt til å “kaste” romfartøy ut i de fjerneste områdene av solsystemet, ved å utnytte gravitasjonen når de har passert Jupiter på vei vekk fra jorden.
Jupiter roterer en runde på ti timer. En jupiterdag er den korteste dagen av alle i hele solsystemet.
Et jupiterår er omtrent tolv jordår, noe som er ganske lenge når man tenker på hvor korte dagene er.
Jupiters akse har bare en helling på 3,13 grader, og planeten har derfor små variasjoner mellom årstidene. Til sammenligning har jorden en helling på 23,5 grader.
Jupiter der den første av gasskjempene. Den har ingen fast grunn, men består av gasser i både flytende- og gassform. Innholdet er rundt 90% hydrogen og 10% helium - en veldig lik sammensetning som solen.
En veldig liten del av atmosfæren består av forbindelser som ammoniakk, svovel, metan og vanndamp. Jupiters atmosfære er den største planetariske atmosfæren i solsystemet. Den utgjør nesten hele planeten.
Jupiter har en viktig rolle i astronomiens historie. Da den ble observert gjennom teleskop, oppdaget man noen av Jupiters måner, og man kunne studere deres bevegelser. Det ble derfor bevist at ikke alt roterte rundt jordkloden slik mange tidligere hadde trodd.
Man trodde lenge at Jupiter var kongen av å ha flest måner. Men den tittelen har nå Saturn overtatt. Så vidt man vet i dag har Saturn 82 måner og Jupiter “bare” 79.
Av Jupiters 79 måner er det fire som er veldig kjente: Io, på grunn av vulkansk aktivitet, Ganymedes, få grunn av størrelsen (det er den største månen i solsystemet), Europa, fordi den har gunstige forhold for å kunne oppdage liv, og Callisto, som muligens har hav under overflaten. Disse månene er kjent som de galileiske månene.
Jupiter har tre ringer, selv om de er svakere og mindre enn ringene til Saturn. De er for det meste laget av støv og småstein.
Jupiter har en veldig sterk magnetosfære, omtrent 20 ganger sterkere enn jordens magnetfelt, og 20 000 ganger større.
Som et resultat av det kraftige magnetfeltet, er det svært kraftige nordlys. Det produserer nesten en million megawatt. Til sammenligning produserer nordlys på jorden rundt tusen megawatt.
En kjennetegn på Jupiter er den røde flekken. Dette er et vedvarende høytrykksområde i atmosfæren som skaper en kraftig storm - den største i solsystemet. Denne stormen har blitt observert helt siden 1830, og har vært aktiv i hundrevis av år. Den blir sakte men sikkert mindre.
Jupiter er omgitt av en torus (geometrisk form, som en smultring uten fyll) av plasma, som er produsert det sterke magnetfeltet. Dette området har ekstremt ladde partikler som gjør det vanskelig for romfartøy å nærme seg planeten, selv om noen soner er mindre farlige enn andre. En del av de ladde partiklene kommer også fra den vulkanske aktiviteten på månen Io.
Kombinasjonen av det kraftige magnetfeltet og de ladde partiklene i torusen, skaper det kraftigste nordlyset i solsystemet. Dessverre kan det bare observeres i det ultrafiolette spekter.
Man vet nå at Jupiter har en kjerne. De nyeste undersøkelsene antyder at det er en 3000km tykk atmosfære, og under dette et hav av metallisk hydrogen som går helt ned til senter av planeten. Havet antas å være en væske/elektrisk ledende plasma, omtrent som flytende kvikksølv.
