Besøk fugleøyen Runde

Tre utsendte fra O-fagspatruljen tok turen fra Stavanger til Runde. Tjuefire timer i bil - og åtte ferjer tur/retur. Utallige tunneller. Ett motorhavari. Ett par stjålne fjellsko. Bratte bakker med tungt fotoutstyr på ryggen... var det verdt det? Hell yeah! For det vi husker er en helg med fantastisk vær, hundre tusen sjøfugler og en fantastisk turisthytte på tuppen av Runde.

Fyret på tuppen av Runde drives av Turistforeningen. En fantastisk plass å overnatte!

O-fagsgeneral Bjarte Olsen har lenge drømt om en fotosafari til Vestlandets største og Norges sørligste fugleøy. Og en dag i mai ble drømmen til virkelighet. Etter en laaang kjøretur er det godt å få strekt litt på beina. En time opp og en time ned er oppskriften for ankomst til DNT hytta på Runde. Alle gleder seg til motbakkene. Som soldater i krigssonen pakker vi kun det nødvendige. Ammunisjon og rifle er byttet ut med minnekort og digitale speilrefleks, ellers bærer vi (nesten) bare mat og vann.

Ved fyret har vi fotomuligheter hele dagen. Havsuler, skarver og havørn seiler ofte forbi. Det er bare å ligge klart med telen og knipse. Havørnen kommer sjeldnere enn havsuler og skarv, men tar likevel turen innom flere ganger om dagen - med majestetiske vingeslag beærer den oss med sin tilstedeværelse. For en flott rovfugl! Etter flere gigabyte med havsuler, skarv og krykkjer på minnekortet er det middagstid. Kvelden brukes til å se gjennom bilder og selvfølgelig litt natt-fotografering.

Man trenger ikke gå langt for å finne gode motiv. Her satt vi i en time og fikk mange flotte bilder.

En skarv fløy forbi, fotografert rett opp i lia fra fyret.

Neste morgen satte vi av litt tid til havsuler og skarv. En naturfotograf blir aldri fornøyd! Været er på vår side, ikke rart siden vi hadde allerede lenge i forveien hadde bestilt 0 mm nedbør, flau vind, og sol med skiftende skydekke. I dag skulle vi utforske større deler av øya, men Runde er en overraskende liten øy, bare 4 km lang og 3,5 km bred. Vi spaserte langs utilgivelige bratte skråninger og tittet gjennom teleobjektivene ned på havsulekolonier langs fjellsiden. Av og til skapte havørnene uroligheter etter jakt på mat. De var ikke særlig populære hos sjøfuglene, men desto mer populære hos oss og resten av turistene.

Etter å ha patruljert høyden skulle vi ned til krykkjer og lomvi på havnivå. Det bar nedover i ulendt terreng. Her fikk vi nærkontakt med flotte grå-hvite krykkjer og lomviene satt fint på hyllene og poserte for fotografen. Topografien er fantastisk her på Runde! Bratt, steinete og grønt.

Det er bratt ned til sjøen, men verdt det når man kommer ned!

Vi blir nede en stund for å la inntrykkene synke inn, rundt oss foregår livet som normalt. Sjøfuglene er opptatt med sitt og bryr seg ikke om ivrige fotografer med hvite teler. Det er tid for lunsj, men matpakken er glemt igjen på hytten. Igjen måtte vi opp og ned den bratte stien til fyret. Vi tok snarveien gjennom storjoland. Ferdes man utenom stien kan man trygt regne med å blir jaget av storjoen som gjør alt for å beskytte sitt territorium. En flott fugl som minner oss om fuglens forbindelser til urtidens dinosaurer.

En Storjo titter nysgjerrig på fotografen for å vurdere om han er en trussel. Godt å ha kraftig tele på kameraet så man ikke forstyrrer dyrelivet unødvendig.

Etter flere storjoangrep og like mange brødskiver var det endelig klart for turens høydepunkt, lundefuglen! Vi måtte vente til halv ni og ventetiden ble brukt på litt søvn og måkeknipsing. Plutselig var lundefuglen der, først en, så enda en, så flere, så flere tusen. De svirret som store humler og kom deisende inn lundeura før de etterhvert smatt inn i hulene sine. De små krabaten sjarmerte fotografene i senk og det ble lite hvile for slitne pekefingrer.

Fantastisk vakre skapninger! Denne satt seg på en sten ikke langt unna oss og ventet tålmodig på at maken sin skulle komme tilbake fra havet.

Lundefuglene har oppfylt våre forventninger! Vi vender snuten mot fyret med et smil rundt munnen, fulle minnekort og en litt støl pekefinger. Etter tre porsjoner amerikansk gryte titter vi gjennom dagens fangst. Vi er alle meget fornøyde!

Siste dag og siste mulighet for å fotografere! Vi går hver vår vei, i dag har vi ingen planer. En krykkjekoloni gjør seg fint mot havet i bakgrunnen og havørnen seiler en siste gang over fyret når vi forlater turisthytten. Vi pakker fotosekken og tursekken og beveger oss oppover. Turen har vært en fotografisk suksess, men for lundefuglen har årets hekkeperiode vært langt i fra en suksess. Matmangel har ført til kollaps i ungeproduksjonen og sjøfuglbestanden på Runde har nådd historisk bunnivå. Det er først og fremst næringstilgangen som har sviktet. Sjøfuglene klarer ikke å skaffe nok mat og få unger lever opp. Forurensing fra skipsfart og oljeutvinning tærer sammen med fiske på næringsgrunnlaget til sjøfuglene.

Krykkjene finner man mange av på Runde, men også disse er i tilbakegang. Alle foto: Espen Mills


Se flere artikler om temaet studieturer:

Forrige
Forrige

Fakta om Jotunheimen

Neste
Neste

Fantastiske Mývatn på Island