Fakta om Jotunheimen

Et alpint landskap med høye topper, snø og breer hvor du enn snur deg. Det er slik det er å stå på toppen av Galdhøpiggen: Du vet at akkurat nå er du den som med fast grunn under føttene er høyest i Norge. Rundt deg ser du de høyeste fjellene i Nord-Europa.

Jotunheimen strekker seg fra vestlands natur, med høye og spisse tinder i Hurrungane som det mest særpregede, til østlands natur med store daler og fjellvann. Dronningen av fjellvannene er smaragdgrønne Gjende. Den grønne fargen skyldes tilførsel av brevann. Breelvene fører med seg slam med ørsmå leirpartikler ned i fjellvannene. Partiklene reflekterer sollyset og gir vannene den særegne grønne fargen. Når smeltingen i fjellet er stor, er fargen på sitt mest intense. Utladalen er vernet som landskapsvernområde sammen med Jotunheimen nasjonalpark. I denne trange og særegne dalen finnes varmekjær løvskog og høye fosser. Folkevegen som slynger seg oppover dalen krysser den ville Utla flere ganger på sin vei mellom dalssidene.

Den fantastisk flotte Vettisfossen som renner ned i Utladalen.

Ser du deg selv på en av de spisseste toppene? Fjellklatringen i Jotunheimen er like sterk nå som da engelskmennene begynte å utforske disse fjellene på 1800-tallet, og mange følger fortsatt i fotsporene til Slingsby og de andre pionerene. Dagdrømmer du om rykket i fiskestangen når fjelløret biter på? Er høstdrømmen å dra til fjells med familien, hoppe fra stein til stein langs en sti og åpne nistepakken på toppen av en steinblokk? I Jotunheimen trenger ikke alt dette bare være en drøm. Både tinderanglere og barnefamilier finner veien til Jotunheimen. Her kan du nyte frodig og blomstrende vegetasjon, oppleve magien i blåisen, mestringen i fjellveggen og vandre i dagesvis i steinurer, snøfonner og mektige fjell. Eller bare nyte utsikten.

Opplevelser

Hytte til hytte

De merkede stiene i Jotunheimen leder deg nesten alltid til en turisthytte. På de fleste hyttene får du varm mat på bordet og tak over hodet for natten, om du ikke heller ordner deg selv på en av de ubetjente hyttene. Har du telt med deg i sekken har du alle verdens muligheter! Ta med fiskestangen også, for ørreten i jotunheimvannene kan lures. Kjøp fiskekort på inatur.no.

De siste solstrålene treffer Hurrungane, sett fra Turtagrø. Turtagrø er inngangen til Jotunheimen fra vest, og er et fint utgangspunkt for turer i Jotunheimen..

Bilde fra en tur til Stølsmaradalen som ligger i Utladalen. Landskapet her har ikke så spisse fjell som lenger nord i Jotunheimen.

Patruljegeneral Bjarte poserer foran DNT-hytten i Stølsmaradalen.

Klimapark 2469

Opplev fjell og klima på en spennende og lærerik tur gjennom klimaparken ved Galdhøpiggen. Den guidete turen avsluttes inne i istunnelen: 60 meter inne i isen - 7000 år tilbake i tid. Bestill tur på klimapark2469.no.

Inne i is-tunellen som ligger ved Juvasshytta.

Besseggen

Besseggen er selve ikonet for den norske fjellturen. Turen går delvis i luftig og bratt terreng med klyving. Underveis har du utsikt til Gjende og høye fjell i Øst-Jotunheimen. Denne dagsturen krever at formen er god, og at du har med mat og klær for en dag i fjellet. Bestill billett på Gjendebåten og ta fatt på den mest kjente fotturen i Norge. Se gjende.no.

Topptur

Galdhøpiggen har reist seg høyere enn alle andre fjell i Norge. Følg en brefører fra Juvasshytta eller gå på egen hånd fra Spiterstulen. I Jotunheimen finner du størstedelen av 2000-metertoppene i Norge. Utsikten fra en topp vekker lysten til å besøke den neste, og slik begynner tinderanglinga. Følg Høgruta i Jotunheimen - fem dager på ski over syv 2000-metertopper, med lange motbakker og bratte nedkjøringer.

Brevandring

Eventyrisen i Svellnosbreen er en verden av is og spennende landskap, et tumleplass for den eventyrlystne med opplevelsestrang, stegjern og isøks. Å ferdes på snøbreer og blåis krever kunnskap om og erfaring med bre og utstyr - eller følge av en erfaren brefører.

Kanskje er du så heldig at du får oppleve villreinen i Jotunheimen?

Utladalen

På Utladalen naturhus får du et innblikk i naturen og kulturen i dalen og Vest-Jotunheimen. Her, ved inngangen til Utladalen, kan du også nyte en kaffe og vaffel. Gå den barnevennlige turen langs Folkevegen til Vetti gård. Fint som rusletur, med barnevogn eller sykkel!

Dyreliv

Livet i høyfjellet er bare for de som har knekt koden. Det er ikke for alle å overleve lange vintre og sterke vinder. Her lever dyr og fugler som takler forhold en ikke skulle tro var mulige å leve i. Dyrelivet i Jotunheimen strekker seg fra hardføre småfugler til rovdyr med falkeblikk og skarpe neser. De er alle høyfjellsspesialister.

Jerv

Smidig og sterk streifer jerven rundt i fjellene som jeger og åtseleter. Den er en enstøing med svært store leveområder. Jerven nyter godt av den talrike forekomsten av rein, som den også deler leveområde med.

Rein

I Norge har vi et internasjonalt ansvar for å ta vare på villreinen: Om lag 90 prosent av den ville tundrareinen i verden finnes her. Denne høyfjellsarten framfor noen er tilpasset lave temperaturer og karrige beiter, og flokkene er stadig på vandring mellom beite- og kalvingsområder gjennom året. Villreinen holder til i Vest-Jotunheimen, mens tamreinlagene i Vågå og Lom driver store tamreinflokker øst i Jotunheimen.

En reinsdyrflokk observert på skitur til Lauvnosi i nærheten av Turtagrø.

Fugler i fjellet

Når vi er i fjellet, både ser og hører vi livet i luften. De store rovfuglene jakter småvilt, gnagere og småfugler. Den nest største rovfuglen i Norge, kongeørnen, kan måle hele 2,2 meter mellom vingespissene. Det er hunnen som er størst, noe som er vanlig blant rovfuglene. Også jaktfalken spenner vidt mellom vingespissene: Med mål opp mot 1,6 meter er dette vår største falk. Den er en rask jeger som vanligvis slår byttet sitt i luften i høy fart. På menyen står helst rype, og den hekker derfor gjerne i områder med god rypebestand. Småfugl kan også bli jaktfalkens bytte. Fuglene er en del av lydbildet i fjellet. Den magiske sangen til lirypa følger mange fjellvandrere, og hører du lyden som av to steiner som smeller mot hverandre, er det steinskvetten som holder øye med deg. Med sin blå og rødbrune bryst er blåstrupe eksotisk å se til, og den finnes i bjørkeskog og vierkratt også i høyfjellet.

Les også den fantastiske artikkelen Fugler i vinterfjellet

Svingninger i fjellet

Det karrige livsgrunnlaget i fjellet gjør at mange arter er sårbare og helt avhengige av god mattilgang og uforstyrrede områder. Bare slik kan de holde oppe bestanden. År om annet kryr det av små og hissige lemen i fjellet. Store bestander av smågnagere gir gode kår og mer føde for rovdyr og rovfugler. I slike år slipper ryper lettere unna og får frem flere unger i kullet. Slik kan rypebestanden øke etter gode smågnagerår, og likeledes minke etter år med lave smågnagertall.

Et hissig lemen liker ikke at vi kommer for nærme. Men at de kan bli så sinte at de eksploderer, det stemmer faktisk ikke.

Landskap

Berggrunnen

Den kaledonske fjellkjeden strekker seg over hele Norge, fra nord til sør. En del av denne fjellkjeden kjenner vi som Jotunheimen. Fjellene og toppene i Jotunheimen er motstandsdyktige mot erosjon, noe de harde jotunbergartene gabbro og syenitt sørger for. Andre steder i Jotunheimen finner vi løsere og mer næringsrike bergarter, som gir bedre jordbunn for en mangfoldig vegetasjon.

Botanisk mangfold

Høyest av alle blomsterplantene vokser issoleia: helt opp mot 2370 moh, under Glittertinden! Så snart snøen har smeltet, kommer også rødsildre og revebjelle frem. Der det er god jordbunn vokser det flere typiske lavlandsarter godt over 1000 moh. her i Jotunheimen, blant dem liljekonvall. Denne giftige planten ble tidligere brukt i urtemedisin for risikofylt behandling av hjertesykdom, forkjølelse og magesmerter. Langs nordsiden av Gjende og under Besseggen gir kalkrik jord et botanisk mangfold i frodig fjellbjørkeskog. I bratte heng vokser den hvitkledde fjelldronningen, også kalt bergfrue og lokalt kalt vianvang. Dette er Norges nasjonalblomst.

Lav

Kartlav er en vanlig art i Norge. Fordi kartlav ikke overlever under is, kan vi ved å se på størrelsen beregne oss frem til hvor lenge et område har vært isfritt. Kartlav vokser sakte: Har individet en diameter på fem centimeter, betyr det at alderen er omtrent 250 år. Lavet begynner å vokse så fort is og snø ikke lenger dekker steinen hele året. Lys steinur uten lav har derfor vært isfri kortere tid enn lavdekket steinur.

Dette er kartlav (Rhizocarpon geographicum). Ser du at det ligner på kart med landegrenser?

Klikk her for å laste ned kart med oversikt over stier, hytter, bussknutepunkt og annen nyttig informasjon om Jotunheimen!

Kilde: Miljødirektoratet