Hva er egentlig en regnbue?
O-fagspatruljen har mang en gang fascinert seg over dette flotte fargespillet på himmelen, men hvordan oppstår egentlig fargene i regnbuen? O-fagspatruljen er på saken.
Hvitt lys er bygd opp av alle farger som vi kan se, og alle fargene har har ulik bølgelengde. Selv om det er en flytende overgang mellom alle farger, er det vanlig å dele opp i syv forskjellige "hovedfarger": rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo og fiolett. En fin huskeregel som vi i O-fagspatruljen gjerne benytter oss av er ROGGBIF, konstruert av den første bokstaven i hver farge.
Her er det tydelig å se fargene. Bruk huskeregelen ROGGBIF fra ytterst til inderst.
Noen ganger kan man se en ytre regnbue også!
Hver av de syv fargene som danner hvitt lys har forskjellig bølgelengde, der rød (700 nm) har den lengste og fiolett (400 nm) den korteste. Forkortelsen nm står for "nanometer", som er en milliondels millimeter. Når da sollyset treffer regndråper på himmelen danner det seg et spektrum, en oppdeling av bølgelengdene. Rødt lys brytes i regndråpene med en mindre vinkel enn blått og så videre. Derfor er rødt alltid ytterst og fiolett innerst.
Fargene vi ser er relative for hvor vi står alltid med en vinkel på 42 grader til høyeste punkt på buen. Hadde det ikke vært for bakken kunne vi sett en hel sirkel. Følg derfor godt med neste gang du sitter i et fly som flyr mot en regnskur! Er du heldig kan du få et glimt av ikke bare regnbuen, men hele "regnsirkelen"!
Se flere artikler om temaet fysikk:
