Makemake

Oppdaget av: Michael E. Brown, Chad Trujillo & David Rabinowitz, 31. mars 2005

Overflatetemperatur: -239°C

Omløpstid: 309,88 jordår

Banedistanse: 6 850 000 000 km (45,79 AU)

Kjente måner: Ingen

Ekvatorialdiameter: 1 434 km

Polardiameter: 1 422 km

Masse: 3 000 000 000 000 tonn (0,0005 x Jorden)

Makemake er en dvergplanet og det nest fjerneste objektet fra solen i Kuiperbeltet, som ligger utenfor Neptuns bane. Den ble oppdaget i 2005 og er den tredje største kjente dvergplaneten.

Fakta og historie om Makemake Makemake ble oppdaget av et team ledet av astronomen Michael E. Brown ved Palomar Observatory i San Diego. Oppdagelsen ble offentliggjort 29. juli 2005. I en periode hadde Makemake den midlertidige betegnelsen 2005 FY9. Oppdagelsesteamet brukte kodenavnet "Easterbunny" før dette, siden dvergplaneten ble oppdaget rett etter påske.

I juli 2008 ble dvergplaneten, i samsvar med IAU-regler for klassiske Kuiper-belteobjekter, oppkalt etter guden Makemake fra mytene til Rapa Nui-folket på Påskeøya. Navnet ble valgt for å bevare objektets forbindelse med påske.

Formasjon Makemake er heldigere enn Ceres, siden den ligger sammen med sine andre dvergplaneter, Eris, Pluto og Haumea, i Kuiperbeltet. Kuiperbeltet er en region utenfor Neptuns bane. Makemake er det nest lyseste objektet i Kuiperbeltet, med Pluto som det lyseste.

Kuiperbeltet består av tusenvis av små isete verdener som dannet seg tidlig i solsystemets historie, for omtrent 4,5 milliarder år siden.

Avstand, størrelse og masse Makemake har en radius på omtrent 715 kilometer og en diameter på omtrent 1 430 kilometer. Den er omtrent to tredjedeler av størrelsen på Pluto og tre ganger størrelsen på Grand Canyon. Makemake er det 25. største objektet i solsystemet. Massen er anslått til å være rundt 4 x 10²¹ kg, som er tilsvarende 0,00067 jordkloder.

Bane og rotasjon Makemake har en omløpstid på omtrent 310 år. Banen er stabil nok til å forbli på kanten av solsystemet. Den har en litt eksentrisk bane som varierer fra 38,5 AE ved perihelion til 52,8 AE ved aphelion. Rotasjonsperioden er anslått til å være 22,83 timer.

Geologi og atmosfære Makemakes overflate er lik Pluto og ser rød ut i det synlige spektrumet. Spektralsignaturen til metanet på Makemake er mye sterkere enn på Pluto og Eris. Store mengder etan, tholiner og små mengder etylen, acetylen og høy-masse-alkaner som propan kan være til stede. Tholiner kan være ansvarlige for den røde fargen i det synlige spektrumet.

Måner Makemake har en naturlig måne som ble oppdaget i 2016 av Hubble-teleskopetsWide Field Camera 3 og fikk kallenavnet MK 2. Det spekuleres i at Makemake kan ha en annen uoppdaget satellitt, noe som kan forklare den uvanlig lange rotasjonen.

MK 2 Størrelse og bane MK 2 er anslått til å være omtrent 175 kilometer i diameter og rundt 90 kilometer i radius. Dens omløpsperiode er omtrent 12 dager. Det anslås at den store halvaksen er minst 21 000 kilometer fra Makemake. Den faktiske baneeksentrisiteten er ukjent.

Lysstyrke og videre observasjoner Foreløpige undersøkelser tyder på at MK2 har en reflektivitet som ligner på kull, noe som gjør det til et ekstremt mørkt objekt. Dette er overraskende, ettersom Makemake er det nest lyseste kjente objektet i Kuiperbeltet, mens den oppdagede månen er omtrent 1 300 ganger svakere. Mange spørsmål gjenstår om Makemake og månen, så observasjoner fortsetter.

Liv Beboelighet Temperaturen på Makemake er vanligvis rundt -243 grader Celsius. Liv slik vi kjenner det kan ikke eksistere på slike kalde steder.

Fremtidige planer for Makemake Med dagens teknologi er det anslått at en forbiflyvning av Makemake kan ta omtrent 16 år med hjelp av Jupiters gravitasjonsassistanse. Basert på en oppskytningsdato i 2024 eller 2036, vil Makemake være omtrent 52 AE fra solen når romfartøyet ankommer.

Det er imidlertid ingen ekspedisjoner planlagt for Makemake ennå, men dens mystiske natur og vår manglende informasjon om det gjør det til et sterkt poeng for en fremtidig ekspedisjon og pågående observasjon.

Visste du?

  • Makemake nærmer seg sitt aphelion, som anslås å skje i 2033.

  • Clyde Tombaugh, astronomen som oppdaget Pluto i 1930, var et skritt unna å oppdage Makemake også. Makemake var lyssterk nok til å bli oppdaget av Clyde, men dvergplaneten var noen få grader fra ekliptikken, noe som gjorde det umulig å se den.

  • Selv om Makemake er 53,2 AE unna jorden, vil den nærmeste tilnærmingen skje i 2100, da den vil være omtrent 47 AE unna.

  • Den offentlige erklæringen om oppdagelsen ble fremskyndet av at et annet team av astronomer i Spania erklærte oppdagelsen av dvergplaneten Haumea, som teamet i San Diego allerede fulgte med på.

  • Oppdagelsen av Makemake, Eris og Haumea var ansvarlig for at Pluto mistet sin status som planet og ble en dvergplanet. I 2006 opprettet International Astronomical Union en ny kategori av legemer kalt "dvergplaneter". Dette bidro også til å forme kriteriene som kreves for at et objekt skal betraktes som en planet: En planet kretser rundt solen, men kretser ikke rundt noe annet, den må være stor nok til å være avrundet av sin egen gravitasjon, og den må ha ryddet nabolaget sitt for kretsende legemer.

Fakta om Makemake

  • Den ble oppdaget 31. mars 2005, av et team av astronomer ved Palomar Observatory i California. Det var de samme astronomene som også oppdaget Eris.

  • Oppdagelsen av Makemake, Eris og Haumea førte til at Pluto ble reklassifisert fra planet til dvergplanet.

  • Det var den fjerde dvergplaneten som ble oppdaget, inkludert Pluto.

  • Makemake har en måne, som er veldig svakt opplyst og kalles MK 2.

  • Makemake er stor og lyssterk nok til å bli sett gjennom gode amatør-teleskop.

  • Den er omtrent en femtedel av lysstyrken til Pluto, men mer lyssterk enn Eris.

  • Den har en radius på 715 km, omtrent en niendedel av jorden.

  • Makemake ligger i Kuiperbeltet, som ligger utenfor banen til Neptun.

  • En dag på Makemake er 22,5 timer.

  • Det tar 7 timer og 22 minutter for lyset fra Makemake å reise helt til jorden.

  • Det er den nest fjerneste dvergplaneten fra solen, og den tredje største dvergplaneten i solsystemet.

Forrige
Forrige

Eris

Neste
Neste

Neptun