O - f a g s p a t r u l j e n . n o

...for alle som syns o-fag var det beste faget på skolen!

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Hovedsiden Biologi Havet Tidevannet

Tidevannet

 

Fjæresonen har et helt spesielt livsmiljø på grunn av tidevannet som stiger og synker i en rytme på omtrent seks timer.

Årsaken til tidevannets veksling er at jordkloden, månen og sola gjensidig tiltrekkes av hverandre, på samme måte som tyngdekraften trekker oss ned mot jorda. Siden vann er flytende, beveger det seg nå det utsettes for slike krefter, mens stein og fjell blir liggende stille.

Sola er uendelig mye større enn både månen og jorda, men den er så langt borte at den bare påvirker tidevannet halvparten så sterkt som månen. Vi skal derfor først forklare tidevannet ved hjelp av månens bevegelse, før vi korrigerer eller justerer resultatet litt ved å se på sola, formen på landskapet og på været, for alle disse fenomenene betyr noe for hvordan tidevannet veksler.

På den siden av jorda som vender rett opp mot månen, vil havet heve seg litt på grunn av tiltrekningskraften fra månen, og vi får høyvann. Dette høyvannet må jo komme fra et sted, og der det kommer fra blir det lavvann. På ”baksiden” av jorda trekker også månen vannet til seg, men der trekker tyngdekraften fra jord og månekraften samme vei, slik at vannet ikke greier å løfte seg like mye som på forsiden. Høyvannet her blir derfor litt lavere.

Månen roterer rundt jorda i løpet av 24 timer og 50 minutter. Det betyr at den hver dag kommer tilbake til samme sted 50 minutter seinere enn dagen før, slik at også tidspunktet for høyvann forskyver seg tilsvarende. Det samme skjer også ved lavvann, som inntreffer omkring seks timer etter høyvannet.

Som vi nevnte ovenfor, trekker sola på jorda med bare halvparten av månens kraft. Det betyr at kraften blir størst når månen og sola står på rekke med jordkloden, og trekker samme vei. Da får vi det som kalles springflo, og høyvannet går lenger opp i fjæra enn den vanligvis gjør. Det blir derfor springflo rundt hver fjortende dag, når det er fullmåne og nymåne. Når månen og solen står rundt 90 grader på hverandre (som skjer i perioden midt i mellom fullmåne og nymåne), blir det tilsvarende lavere tidevann enn ellers. Grunnen til det er at solen og månens tilltrekningskraft "utsletter" hverandre. Det er da veldig liten forskjell på høyvann og lavvann og det kalles nippflo.

Det er ikke bare sol og måne som betyr noe for tidevannet, formen på kysten betyr også svært mye. Innerst i fjordene vil tidevannsforskjellene være små, som for eksempel i Oslo-fjorden, hvor forskjellen mellom høy- og lavvann bare er omkring 40 cm. Årsaken er det trange fjordutløpet, som gjør at vannet faktisk ikke får tid til å strømme ut, før tidevannet ytterst i fjorden begynner å strømme innover igjen. Andre steder der fjorden er som en åpen trakt, får vi den motsatte effekten. Der blir mer og mer vann presset sammen etter hvert som tidevannet stiger innover fjorden. Vestfjorden mellom Lofoten og fastlandet er en slik fjord, og her er tidevannsforskjellen over tre meter. New Foundland på østkysten av Canada har verdensrekorden i tidevannsfjorskjell. Der er den på over 20 meter!

Været påvirker også høyvannet. Hvis det er lavtrykk, vil lufttrykket på vannet være mindre enn vanlig, og følgelig vil vannet stige. Enkelte ganger kan dette gjøre at havet står innpå en meter høyere enn det vanligvis gjør. Ved høytrykk er det omvendt. Når det er lavtrykk er det ofte uvær og vind i tillegg, og da kan kraftig pålandsvind forsterke høyvannet, mens kraftig fralandsvind vil forsterke lavvannet.

Tidevannsforskjellen gjør at dyr og planter som lever øverst i fjæra blir liggende noen timer på tørt land når det er lavvann. Om sommeren kan tørken skape problemer hvis sola er sterk, og om vinteren kan frosten skape kuldeproblemer. Noen smådyr, for eksempel rekene, læser dette problemet ved å følge tidevannet etter som det stiger og synker. Andre kapsler seg inn under steiner, mens noen graver seg ned i sanden til vannet kommer tilbake.

Ferskvann fryser til is når temperaturen blir 0°C, mens saltvann fryser først når det er -4°C. Isen som legger seg på overflaten, består av ferskvann, for saltet blir frosset ut, slik at det kalde saltvannet under isen blir mer saltholdig og derved tyngre, noe som gjør at den synker mot bunnen. Hvis vi skal på tur til Nordpolen, trenger vi altså ikke ta med oss ferskvann, det er bare å smelte litt is!

 

Søk

Avstemming

Hvem er den beste TV-villmarkingen?
 

Lik oss på Facebook:

Facebook Fanbox 1.5.x.0