O - f a g s p a t r u l j e n . n o

...for alle som syns o-fag var det beste faget på skolen!

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Hovedsiden Biologi Dyreriket Nattens djevel er sulten!

Nattens djevel er sulten!

I gamle dager ble folk vettskremte av hubroen. Nifse lyder fra brattberg nattestid, satte fantasien i gang. Turde en å gå opp i bratthenget hvor lydene kom fra, på dagtid, ble skrekken fullkommen når en kom over en stor vesende skapning med rødglødende øyne og djevelhorn. De voksne hubroene kan blåse opp fjørdrakten og legge vingen nærmest som en ring over kroppen for å skremme vekk inntrengere. Et effektivt forsvar mot inntrengere som mår og rev som er på røvertokt. Fikk en endatil øynene på en av ungene, kunne en også få assosiasjoner om vetter og troll. Alt var litt nifst og skremmende med hubroen. Noe en godt kan forstå når en ser dens framtoning.


To bilder av Hubro noen mil nord for Stavanger.


Bestand på  lavmål

Nye bestandsoverslag på hubroen er skremmende lave. Bestanden ble nylig nedjustert til å være kun 350-600 par. Det er ikke mange årene siden en regnet med at bestanden var rundt 2000 par. Og nettopp dette tallet er faktisk et minstemål for at bestanden skal være leverdyktig over tid.

Flere grunner peker seg ut for hubroens tilbakegang. Kraftlinjer, og særlig stolpemonterte transformatorer og stolper hvor linene går over i en jord-eller sjøkabel er rene dødsfeller for hubroen. Med sitt store vingespenn på nærmere to meter kommer hubroens vinger ofte i kontakt med to strømførende linjer, og da ender det i tragedie.

Kystbestanden av hubro lider også  av matmangel, en kraftig reduksjon av sjøfugl de siste tiåra har redusert hubroens tilgang på byttedyr, videre er hubroen ytterst følsom for forstyrrelse i hekketiden, og forlater ofte eggene for godt når den blir skremt i rugeperioden.

Gjengroing av kulturlandskapet er også en trussel for hubroen, reirhyller blir ubrukelig p.g.a. tett kratt av busker og trær, kvaliteten på jaktområdene reduseres.

Registrering av lokaliteter

I 2008 ble hubroen valgt til årets fugl i Norsk Ornitologisk Forening.  Fram til 2012 skal hubrobestanden kartlegges i hele landet. Det skal også lages en ny nasjonal handlingsplan for hubroen for å redde bestanden. Man trenger hjelp fra alle for å tallfeste bestanden nøyaktig og få oversikt over dens sårbare hekkeplasser.  Har du kjennskap til brattberg eller i områder hvor det fra gammelt av skal ha vært hubro, kan du hjelpe til å få registrert om plassen fortsatt er bebodd. Det beste er da å være ute i terrenget rett etter solnedgang for å lytte etter hubroens rop som kan høres i en avstand på opptil 4 km under gunstige forhold. Rundt tre kvarter etter solnedgang, pleier hubroen å rope. Da er det ofte 5-8 rop i en serie som kun varer i 1-2 minutt. Det tar ikke lange tiden, men du bør nok besøke lokaliteten flere ganger i februar og mars måned for å lytte. Det er ikke hver kveld hubroen roper, og gamle etablert par kan være nokså tause til sine tider. Noen som kjenner seg igjen!!

Ta kontakt!

Med Norsk ornitologisk forening, dersom du kjenner til hubrolokaliteter, da gjerne avdelingen i ditt eget fylke. Kan du være med på å lytte etter den på vårparten er du også med på et viktig arbeid for å sikre hubroens framtid.

Over: Hubroen er sjelden framme på dagtid.
Under: Hubro-unge. Legg merke til fjærene som kommer fram mellom dunene.

Alle foto av Stig Frode Olsen (www.raptorphoto.com)

 

 

Søk

Avstemming

Hvem er den beste TV-villmarkingen?
 

Lik oss på Facebook:

Facebook Fanbox 1.5.x.0