O - f a g s p a t r u l j e n . n o

...for alle som syns o-fag var det beste faget på skolen!

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Hovedsiden Astronomi Solsystemet Kosmisk ragnarokk

Kosmisk ragnarokk



For 160 millioner år siden kolliderte to store asteroider i et enormt kosmisk inferno. Den største var 170 kilometer stor og ble truffet av en 60 kilometer asteroide som pulveriserte begge objektene. Vrakrester og splinter har pepret planetene helt siden det katastrofale sammenstøtet og forårsaket en rekke kratre. Men for 65 millioner år siden ble Jorden truffet av et 15 kilometer stort fragment som drepte det meste av livet, deriblant dinosaurene.


Det dramatiske asteroidesammenstøtet for 160 millioner år siden (øverst) produserte svært mange store og små fragmenter. Det var antagelig slike som traff Jorden og utryddet dinosaurene for 65 millioner år siden (nede til høyre) og som forårsaket det store krateret Tycho på Månen (nede til venstre).

Mellom banene til Mars og Jupiter svever det minst to millioner asteroider som er større enn en kilometer i diameter. Dette er materiale som aldri klarte å klumpe seg til å lage en planet fordi Jupiters sterke tyngdekrefter dro stoffer fra hverandre. Vi har lenge visst at asteroidene en sjelden gang kan kollidere og knuses slik at store mengder fragmenter spres i rommet. Dette er forklaringen på at meteoritter, som er små biter av asteroider, kan falle ned her på Jorden. Flere tusen slike steiner treffer Jordens overflate hvert år.

Nye beregninger viser imidlertid at mye av dette materialet stammer fra en hendelse som fant sted for 160 millioner år siden og som har preget overflatene på både Venus, Jorden, Månen og Mars. Forskerne har regnet ut at en asteroide med diameter 170 kilometer gikk i bane mellom Mars og Jupiter. Den største biten av asteroiden kalles nå asteroide 298 Baptistina.

Den opprinnelige Baptistina ble truffet av en annen stor asteroide - anslagsvis 60 kilometer i diameter. I verdensrommet er hastighetene meget store og sammenstøtet var katastrofalt. Begge objektene ble pulverisert i småbiter - beregningene viser at den omtrent 300 biter, småasteroider, som var større enn 10 kilometer i diameter og hele 140 000 som var større enn 1 kilometer. Opprinnelig fulgte bitene nesten samme bane, men lagsomt, langsomt ble banene forstyrret av forskjellige krefter som virker i Solsystemet. Ved å studere disse kreftenens virkninger og hvor raskt banene endret seg, har en amerikansk-tsjekkisk forskergruppe funnet ut at sammenstøtet fant sted for 160 millioner år siden, pluss minus 20 millioner år.

Spredningen av asteroidene gjorde at 20 prosent forlot asteroidebeltet og 2 prosent kolliderte til slutt med Jorden. Plutselig ble asteroidenedslag på Jorden dobbelt så vanlig som tidligere. For 65 millioner år siden ble Jorden truffet av en 15 kilometer stor asteroide som utryddet det meste av livet, men som gjorde det mulig for menneskene å oppstå.

Dinosaurdreperen

For 65 millioner år siden traff en 15 kilometer stor asteroide det som i dag er Yucatan i Mexico. Asteroiden fordampet momentant og det samme gjorde flere tusen kubikk-kilometer med jordisk fjell. Enorme mengder stein ble slynget ut i rommet og stupte så inn igjen i atmosfæren rundt hele Jorden. Resultatet ble en ildstorm som innhyllet hele jordkloden i røyk, sot og støv. Ragnaroket utryddet dinosaurene og andre større dyr. På denne tiden fantes det muselignende forløpere til pattedyrene. På grunn av de store øglene kunne de ikke utvikle seg videre. Men de dinosaurene var ryddet vekk, kunne pattedyrene utvikle seg til større skapninger, deretter til aper og til slutt til oss mennesker. Takket være det katastrofale nedslaget som etterlot seg et 180 kilometer bredt krater, er altså vi på Jorden i daag. Sammenstøtet var akkurat passe stort: Hadde asteroiden vært litt større, kunne også de muselignende skapningene blitt utryddet. Hadde asteroiden vært litt mindre, kunne dinosaurene ha overlevd. I begge tilfeller hadde ikke vi eksistert i dag!

Sporene etter nedslaget viser at asteroiden var karbonholdig, akkurat som Baptistina er. Forskergruppen har vist at nedslaget med 90 prosents sannsynlighet var en bit fra den dramatiske asteroidekollisjonen som fant sted 100 millioner år tidligere.

Men det slutter ikke der! Forskerne har funnet ut at det iøynefallende krateret Tycho på Månen med 70 prosents sannsynlighet skyldes et fragment av Baptistina som traff Månen for 108 millioner år siden. Tycho er 85 kilometer bredt men er omgitt av lyse striper som strekker seg 1500 kilometer bort fra selve krateret. Stripene skyldes steiner som ble blåst utover i sammenstøtet. Asteroidekollisjonen er høyst sannsynlig også ansvarlig for en rekke andre kratre på Venus, Jorden, Månen og Mars.
 

Søk

Avstemming

Hvem er den beste TV-villmarkingen?
 

Lik oss på Facebook:

Facebook Fanbox 1.5.x.0