O - f a g s p a t r u l j e n . n o

...for alle som syns o-fag var det beste faget på skolen!

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Hovedsiden

Fjæra som levested

Det vi kaller fjæresonen, er strekningen eller området fra der tørt land begynner å bli påvirket av saltvannet og ned dit det ikke lenger vokser tang og tare på grunn av manglende lys.

Ofte blir dette området inndelt i tre soner: strandsonen, som vanligvis er tørr, tidevannssonen, som overskylles og tørrlegges med jevne mellomrom, og tang- og taresonen som konstant er under vann.

Fra svaberg til mudderbunn
Bunn forholdene veksler veldig langs kysten vår, noe som skaper svært forskjellige levevilkår for både dyr og planter. Innerst i fjordene, der det er rolig sjå og lite bølger, vil det ofte samle sg fine partikler i form av jord eller sand, og vi får bløt mudderbunn. Hvis stedet er utsatt for bølgeslag, blir humus og jordpartikler vasket ut, mens sanden blir igjen, og vi får fine sandstrender. Andre steder kan grunnen være steinete med rullesteiner i varierende størrelse, mens det mest vanlige er fast fjell i form av svaberg eller bratte klipper.

Bølgene spiller selvsagt stor rolle for hvilke organismer som kan slå seg ned i de enkelte miljøene. På mudderbunn i stille bukter og på fjordbunnen, trenger ikke de som lever der å ha sterke griperedskaper. Det må imidlertid de ha som lever på steiner, klipper eller berg der det er bølgegang, til dels kanskje også med kraftige brott hele tiden. Som vi skal se, veksler flora og fauna derfor mye fra bløtbunn til hardbunn.

 

Søk

Avstemming

Hvem er den beste TV-villmarkingen?
 

Lik oss på Facebook:

Facebook Fanbox 1.5.x.0