O - f a g s p a t r u l j e n . n o

...for alle som syns o-fag var det beste faget på skolen!

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Hovedsiden

Et hopp inn i dødens gap!



Som store giganter står 6-8 hannbjørner ved Brooks Falls i Alaska. Nærmest urørlig står de og venter på at lakser skal forsere fossen. Noen av bjørnene står på oppsiden av fossen, andre på nedsiden. De største hannbjørnene har erobret de beste fiskeplassene ved fossen. Nøye vokter de hverandres skritt. Det er så vidt de klarer å utstå hverandre. De enorme mengdene av laks tvinger imidlertid dem sammen til et ufattelig etegilde.


Ulike teknikker
Mest spektakulært er det med bjørnene som står på oppsiden av fossen. Her gjelder det bare å åpne munnen i rett øyeblikk så vil før eller siden en laks hoppe rett inn i bjørnekjeften. Noen eldre bjørner var trege i reaksjonen og brukte lang tid på å fange fisk på denne måten. Alderen hadde satt sine spor. De eldste bjørnene var da også over 25 år. Andre bjørner, spesielt binner, var ufattelig raske til å fange laks. Kombinasjonen av lynhurtige hodebevegelser og en hjelpende labb resulterte ofte i fangst i løpet av noen få sekunder.

Bjørnene på nedsiden av fossen fanget laks med forbeina når dumdristige lakser prøvde å svømme mellom labbene for å nå fossen.


Kun deler av laksen ble spist
Når en laks ble fanget, gikk bjørnen litt vekk fra fiskeplassen for å konsentrere seg om selve måltidet. Det var til tider vondt å se på laksen som ble flådd levende. Skinnet til laksen ble delvis spist, ellers var det kun hjernen og eventuelt rogn som ble fortært. Dermed varte et måltid ikke lange stunden. Etterpå ble de sørgelige restene av laksen sluppet ut i elven til glede for andre dyr og fugler som ventet på mat nedfor fossen. Deretter vagget bjørnen tilbake på sin faste fiskeplass for å  vente på nok en uheldig laks. Bjørnene spiste kun hjerne og rogn fordi dette gir mest kalorier pr. vektenhet, og en bjørn tenker ikke på formene når det nærmer seg høst. 


Laksen en nøkkelart i økosystemet
Alle lakserestene ble mat for måker, havørn og yngre bjørner som stod lenger ned i elva. Alle de døde laksekroppene er god gjødsel for økosystemet i elven og er med på å opprettholde et yrende dyreliv Uansett bjørnens herjinger blant laksen, vil mesteparten av dem dø uansett etter gytingen. Pga bjørnene spiser energirik laks blir disse bjørnen blant de største i verden. Store hannbjørner kan ofte veie 500-600 kg. Kun brunbjørnene fra den nærliggende Kodiakøya blir litt større. Kodiakbjørnen er verdens største brunbjørn og er jevnstor med de største isbjørnene.


Binner
Ekstra spennende var det når binner med unger nærmet seg fossen. De var alltid på vakt, livredde for avkommet sitt. Noen av de store hannbjørnene ble ofte nysgjerrige og nærgående ovenfor binner med unge. Bjørnunger blir ofte drept av hannbjørner for å få binner i brunst igjen. Binnene hadde to alternative taktikker når hannbjørnene ble for nærgående. Enten flykte eller å ta kampen opp. Det var et utrolig syn å se binna når hun valgte sistnevnte strategi. Da fikk en følelse med hvilke urkrefter som skjulte seg i bjørneskrotten. Men også binner kunne være nokså ufyselige med hverandre. Ofte ble det fresing og truende bevegelser når de kom for nær hverandre, spesielt når de hadde unger.


Overtatt av bjørner
Ved Brooks fikk en virkelig nærkontakt med bjørner. Jeg holdt selv på å bli nedløpt av en bjørn og måtte nærmest kaste meg ut til siden fra stien. Binner ble studert på 10 meters hold med unger. De enset oss ikke. Svære enslige hannbjørner kom plutselig vaggende 20 meter fra oss. Vi måtte selvsagt bakke unna. Bjørnene var suverene. De var større enn oss og vant til mennesker.


Rundt bygningen i leirområdet var det bjørner overalt, spesielt ungbjørner. Og en fikk virkelig følelsen av at her regjerte egentlig bjørnene. Området var nærmest overtatt av bjørner og en følte at menneskene var i ferd med å tape området. Faktisk virket det som bjørnene ikke brydde seg om mennesker i det hele tatt.  De var likevel nysgjerrige på lukter og bygninger. Seinhøstes når alle menneskene forlater leirområdet i Brooks blir bjørnene virkelig pågående, og da er det fritt frem for bjørnene. Da kan de herje med bygninger. Et utall av bygningene hadde tydelige merker etter kraftige bjørneklør. Flere naturfotografer fra Alaska og USA som hadde besøkt Brooks i en årrekke, mente at aldri før hadde det vært så mange og så nærgående bjørner som i år.

Kanskje er det best at området overlates helt til bjørnene før en ulykke skjer.

 

Søk

Avstemming

Hvem er den beste TV-villmarkingen?
 

Lik oss på Facebook:

Facebook Fanbox 1.5.x.0